Gullbrystspurv

Gullbrystspurv (Emberiza flaviventris) er en liten og fargerik afrikansk buskspurv, omtrent 15–16 cm lang og vanligvis rundt 20–30 gram tung. Voksne hanner har svart hode med tydelige hvite striper over issen, over øyet og langs kinnet, et rikt gyllenoransje bryst, gul buk og kastanjebrun rygg. Vingene er brunere med to tydelige hvite vingebånd, overgumpen er grå og halen gråbrun med hvite ytterhalefjær. Hunnen har det samme grunnmønsteret, men er mattere og brunere, mens ungfugler har svakere kontraster.

Kombinasjonen av sterkt mønstret hode, gyllent bryst og gul buk gjør voksne hanner særlig karakteristiske. Arten varierer geografisk gjennom det store afrikanske utbredelsesområdet, og tre underarter anerkjennes vanligvis, men alle behandles som én art i dagens globale taksonomi.

Gullbrystspurven foretrekker åpent løvskoglandskap og savanne fremfor tett skog. Den bruker også tørr elveskog, høy buskmark på steinete grunn, plantasjer, gårdstun, åkerkanter og hager. En mosaikk av lav vegetasjon, bar mark og nærliggende busker eller trær gir både næringsområder, sangposter og skjul.

Frø og blomsterknopper utgjør en viktig del av kosten, supplert med insekter som små gresshopper, biller, termitter og maur. Fuglene leter etter mat både på bar mark og i lave busker og trær og skifter lett mellom plante- og animalsk føde når forholdene endrer seg.

Nylig brente områder kan være særlig attraktive fordi brann eksponerer, skader eller dreper insekter og gjør frø lettere tilgjengelige. Gullbrystspurven kan dermed raskt utnytte de kortvarige matmulighetene som oppstår etter brann i savannelandskap.

Arten er dagaktiv og observeres vanligvis alene, i par eller i familiegrupper. Små flokker kan dannes utenom hekkesesongen, av og til sammen med andre frøspisende fugler. De fleste bestandene er stedbundne, men lokale forflytninger øker i tørre perioder når mat og vann blir knappere.

Hannene synger fra åpne greiner og andre tydelige sitteplasser. Kurtisen omfatter også en bølgende, sommerfugllignende spillflukt, mens parene holder tettere sammen når hekkingen nærmer seg.

Gullbrystspurver danner monogame par og hekker hver for seg fremfor i kolonier. Hunnen bygger et løst koppformet reir av gress, bøyelige stengler, slyngtråder og bladstilker, vanligvis lavt i en grein- eller buskkløft. Hannen kan mate hunnen før paring.

Hunnen legger to til fem egg, oftest to eller tre, og ruger i omtrent 12–13 dager. Begge foreldrene mater ungene med insekter og frø. Ungene forlater reiret etter omtrent 13–17 dager.

Reirparasittisme fra gjøkefugler forekommer enkelte ganger, men ser ikke ut til å ha stor betydning for bestanden som helhet.

Gullbrystspurven er globalt klassifisert som livskraftig. Den gjeldende IUCN-vurderingen ble publisert i 2016. Arten er fortsatt vidt utbredt og forholdsvis vanlig i store deler av Afrika sør for Sahara.

Den tåler en del menneskepåvirkede habitater og har kolonisert plantasjer med fremmede treslag i tidligere treløse gressområder. Ulovlig fangst til burfuglhandel forekommer lokalt, men ingen kjent trussel påvirker arten alvorlig gjennom hele utbredelsen.