Gulstrupesteinspurv

Gulstrupesteinspurv (Gymnoris xanthocollis) er en liten spurv som hører hjemme på det indiske subkontinentet og i deler av Vest-Asia. Voksne fugler er omkring 12,5–14 cm lange og veier omtrent 14–20 g. Fjærdrakten er forholdsvis anonym, med gråbrun overside, lys underside, to lyse vingebånd og en kastanjefarget skulderflekk. Den lille gule strupeflekken er tydeligst hos voksne hanner, særlig i frisk fjærdrakt eller når fuglen synger, men kan være vanskelig å se ellers.

Det kraftige koniske nebbet passer godt til et kosthold med mye frø. Gymnoris xanthocollis er det eneste medlemmet av den ellers hovedsakelig afrikanske slekten Gymnoris som forekommer naturlig i Asia.

Gulstrupesteinspurv foretrekker tørr åpen skog, kratt, frukthager, trekledde jordbruksområder og spredt bebyggelse med modne trær. Den er mindre tett knyttet til menneskelig bosetning enn gråspurven og er særlig typisk for tørre skogmosaikker.

I India er arten tydelig knyttet til skog og plantasjer fremfor å være en habitatgeneralist. Modne trær er viktige både som nærings- og hvileplasser og fordi arten er avhengig av eksisterende hulrom til hekking.

Frø og korn utgjør mye av kostholdet, mens insekter og andre små virvelløse dyr blir særlig viktige i hekkesesongen når ungene skal mates. Fuglene søker mat både på bakken og i trær og kan samle seg i løse flokker rundt sesongmessig rike matkilder.

Gulstrupesteinspurv er en sekundær hulruger. Den bruker naturlige trehull og gamle hulrom etter hakkespetter eller skjeggfugler, men tar også i bruk sprekker og hulrom i bygninger og andre konstruksjoner. I 2013 ble et par i India registrert i et gammelt reir etter tempelsvale (Cecropis daurica), noe som viser hvor fleksibel arten kan være når et skjermet reirsted er tilgjengelig.

Selve reirhulen fylles med gress, fjær og annet mykt materiale. Kullet består vanligvis av omkring tre til fire egg. Hunnen ruger, og eggene klekker etter omtrent 12–14 dager. Hekketiden varierer gjennom utbredelsesområdet og påvirkes av sesongforhold. Forsøk på indiske fugler viste at økende daglengde stimulerer reproduksjonsutviklingen. Det passer med at hekkingen over store deler av India begynner før eller omkring sommermonsunen, snarere enn å være begrenset til de våteste månedene.

Gulstrupesteinspurv er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten er fortsatt vidt utbredt gjennom et svært stort område i Sør-Asia.

Indiske overvåkingsdata publisert i 2025 gir et langsiktig nasjonalt estimat på omtrent −22 %, men langtidstrenden er fortsatt klassifisert som usikker. Det nyere årlige estimatet ligger nær null på omkring −0,1 % og vurderes som stabilt. Arten har fortsatt lav bevaringsprioritet i India.