Beskrivelse
Pilfink (Passer montanus) er faktisk ingen fink, tross navnet, men en liten spurveart som finnes over store deler av Eurasia og som er vanlig i deler av Sør-Norge, spesielt Østlandet. Den når en lengde på ca. 12,5 til 14 cm og en vekt på 20-25 gram. Arten har et karakteristisk kastanjebrunt hode og nakke, en distinkt svart flekk på hvert kinn, og et svart hakeparti. Kjønnene er like i utseende, noe som er uvanlig blant spurver. Ryggen er brun med svarte striper og undersiden er lysgrå til lysbrun. Dette er en sosial fugl, som ofte danner flokker utenfor hekkesesongen.
Pilfink blir ofte forvekslet med gråspurven (Passer domesticus), men den kan skilles på sin mindre størrelse, det kastanjebrune hodet og den svarte kinnflekken, samt en mindre robust bygning. Mangelen på forskjeller mellom kjønnene hos pilfink er også en differensierende faktor mellom artene, da hann og hunn hos gråspurv er forskjellige.
Habitat og nisje
Pilfinkens foretrukne habitater inkluderer åpne skogsområder, landbruksland, og områder rundt menneskelige bosetninger, spesielt i landlige og delvis urbane miljøer. I motsetning til gråspurver, er de mindre vanlige i fullstendige urbane miljøer. Pilfink livnærer seg primært på frø, frukt og insekter. Arten søker gjerne føde på bakken og tar ofte fordel av fuglematere i urbane områder.
Hekking
Hekkesesongen for pilfinken starter vanligvis i april og kan strekke seg til august. De er monogame og bruker ofte det samme reirstedet år etter år. Reir bygges i hulrom, inkludert trehull, fuglekasser, og til og med i bygninger. Hunnen legger 4-6 egg per kull, som blir ruget ut i ca. 11-14 dager. Begge foreldrene deltar i matingen av de altriciale (hjelpeløse) ungene, som forlater reiret omtrent 18-20 dager etter klekking. De kan ha flere kull i en enkelt hekkesesong.
Introduserte populasjoner
Pilfinken har blitt introdusert til ulike deler av verden, inkludert USA, der den ble sluppet løs i St. Louis, Missouri, på 1870-tallet, og Australia, der den først ble sluppet løs i Victoria på 1860-tallet. Disse introduksjonene har ført til etablerte populasjoner, primært i den amerikanske Midtvesten og sørøstlige Australia. Årsakene til deres introduksjoner var lik de for gråspurven, og var i hovedsak rettet mot å kontrollere visse skadedyr og som en del av akklimatiseringstiltak for europeiske arter.
I regioner hvor pilfinker er introdusert fokuseres det på å overvåke deres populasjoner for å forhindre negative påvirkninger på innfødte arter og økosystemer. Naturvernere understreker viktigheten av å opprettholde en balanse mellom innførte og innfødte arter for å sikre økologisk harmoni.
Status
Pilfink er en vanlig art og har en realtivt stor utbredelse. Den er for øyeblikket ikke i noen betydelig risiko for utryddelse. Lokale populasjoner kan imidlertid lide på grunn av tap av habitat og forurensning, og det antas at det totale antallet individer globalt er synkende. Overvåkning og mulige bevaringstiltakt er viktig for å opprettholde stabile populasjonsnivåer, spesielt i områder hvor de anses som en viktig del av økosystemet. Arten er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste.
Bilder
