Gullvever

Gullvever (Ploceus subaureus) er en markant gulfarget vever fra det østlige og sørøstlige Afrika. Voksne fugler er omtrent 15–16 cm lange; hunnene veier rundt 26 g og hannene rundt 35 g. Hanner i hekkedrakt er dypt gyllengule med rødlig iris og mørkt nebb, mens hunnene er mattere gulaktige fugler med brun til rødbrun iris og lysere nebb.

Arten kan overlappe med andre gule vevere, og øyefarge, nebbfarge, habitat og geografisk utbredelse er derfor nyttige kjennetegn sammen med fjærdrakten. Utbredelsen strekker seg fra sørlige Somalia gjennom Kenya og Tanzania og videre via Malawi og Mosambik til østlige Sør-Afrika.

Gullvever er sterkt knyttet til lavlandsvåtmarker og fuktige, åpne landskap. Sivområder, flommarker langs elver, estuarier, sumpete grasmark og vegetasjonsrike elvedaler gir både hekkeplasser og nærliggende områder for næringssøk.

Arten bruker også hager, dyrket mark og andre menneskepåvirkede områder der tett vegetasjon langs vann fortsatt finnes. Hekkekoloniene er særlig avhengige av egnede siv, starr eller hengende vegetasjon over eller nær vann.

Kostholdet omfatter gressfrø og andre små frø sammen med insekter og andre virvelløse dyr. Nektar tas også. Insekter blir særlig viktige mens ungene vokser, selv om frø utgjør en viktig del av kostholdet hos voksne fugler.

Gullvevere søker næring på bakken og mellom gras og siv og plukker frø og små virvelløse dyr fra underlaget og vegetasjonen. Svermende termitter og andre flygende insekter fanges også i lufta.

Gullvever hekker i kolonier og regnes generelt som polygyn, noe som betyr at én hann kan pare seg med flere hunner. Hannene kan bygge flere reir. Koloniene består ofte av omkring 10–20 reir, men større samlinger kan forekomme der egnet våtmarksvegetasjon er konsentrert. Hekketiden varierer geografisk; i det sørlige Afrika skjer eggleggingen hovedsakelig fra september til februar, med en tydelig topp fra september til desember.

Hannen vever et avrundet reir av strimler av gras og annet plantemateriale. Åpningen vender nedover, men i motsetning til reirene hos enkelte andre vevere mangler det en lang inngangstunnel. I våtmarker festes reiret ofte til én eller to sivstengler omtrent 1–2 m over vann, mens trær og andre støtter også kan brukes. En hunn som aksepterer reiret fullfører innsiden med mykere reirmateriale.

Kullet består av to til fire egg, og hunnen ruger alene. Ungene mates i stor grad med insekter og forlater reiret etter omtrent 19–22 dager. Plasseringen av mange reir over våt mark eller vann kan gjøre dem vanskeligere tilgjengelige for enkelte predatorer, selv om koloniene fortsatt er utsatt for slanger, fugler og andre reirpredatorer som kan nå vegetasjonen.

Gullvever er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten er fortsatt vidt utbredt i egnede lavlandshabitater langs østsiden av Afrika.

Drenering av våtmarker, fjerning av sivområder og endringer i elvenær eller kystnær vegetasjon kan fjerne lokale hekkeplasser, men arten står ikke overfor noen alvorlig trussel i hele utbredelsesområdet. Bevaring av tett vegetasjon i og rundt våtmarker er derfor særlig viktig lokalt.