Skogvever

Skogvever (Ploceus bicolor) er en skoglevende vever med flekkvis utbredelse i Afrika sør for Sahara. Voksne fugler er omtrent 15–17 cm lange og veier rundt 35 g. Kjønnene ser like ut, med mørkebrunt til nesten svart hode og overside i sterk kontrast til den tydelig gule undersiden. Nebbet er forholdsvis kraftig, men mindre kjegleformet enn hos mange frøetende vevere.

Skogvever lever i fuktig lavlands- og fjellskog, skogkanter, elvenært skoglandskap og andre tett skogkledde habitater. Arten bruker også plantasjer og hager med mye trær der trekronedekke og tett vegetasjon fortsatt finnes.

Arten er langt sterkere knyttet til skog og skoglandskap enn mange av de mer kjente veverne i åpne områder. Tett løvverk gir både næringsområder, reirplasser og skjul, mens hogst og fragmentering lokalt kan redusere egnet habitat selv der enkelte trær står igjen.

Leddyr, særlig insekter og edderkopper, utgjør en viktig del av kostholdet. Fuglene tar også frukt, nektar og blomster, noe som gir et fleksibelt kosthold i skogens trekroner.

Skogvevere søker systematisk gjennom løvverket og plukker virvelløse dyr fra blader, bark, greiner og kvister. De henger ofte i uvanlige vinkler mens de gransker bladoverflater og små sprekker etter bytte.

De kan inngå i blandede flokker med andre fuglearter og tar av og til insekter i korte utfall i lufta. Selv om det meste av næringssøket foregår i trær, kan fuglene også bevege seg lenger ned i vegetasjonen når byttedyr blir lokalt tallrike.

Skogvever opptrer vanligvis alene eller i territorielle par framfor i de store hekkekoloniene som forbindes med mange andre vevere. Parforholdene kan vare i flere år, og partnerne holder nær kontakt gjennom rop mens de beveger seg i tett vegetasjon.

Koordinert duettsang er særlig karakteristisk. De to partnerne kan framføre nært sammenfallende sangelementer nesten samtidig og skape et felles territorielt signal som bærer gjennom skogen, der visuell kontakt ofte er begrenset. Duettene ser ut til å bidra både til å holde partnerne i kontakt og til å markere at territoriet er opptatt.

Skogvever er monogam og hekker normalt som enkeltpar framfor i kolonier. Hekketiden varierer geografisk; i det sørlige Afrika skjer eggleggingen hovedsakelig fra september til februar, med en topp i november–desember. Reiret er et av artens mest karakteristiske trekk: byggingen begynner som en vevd ring og utvikles til et kolbeformet reirkammer med en lang og smal inngangstunnel. Stive slyngplanter, ranker og andre plantefibre danner ytterstrukturen, mens mykere materiale legges innvendig. Begge fuglene kan bidra til byggingen, selv om den ene ofte står for mesteparten av vevingen.

Reirene plasseres vanligvis enkeltvis i skogvegetasjon, ofte flere meter over bakken. Kullet består av to til fire egg. Observasjoner fra fangenskap viser en rugetid på omtrent 15–17 dager, og begge kjønn deltar i rugingen. Begge foreldrene mater ungene. Ungene forlater reiret etter omtrent 22 dager, men kan fortsatt være avhengige av foreldrene i flere uker.

Skogvever er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten har en stor, men flekkvis utbredelse i skogkledde deler av Afrika sør for Sahara og er fortsatt lokalt vanlig i egnet habitat.

Avhengigheten av skogkledd vegetasjon gjør at hogst og forringelse av skog og elvenære habitater kan redusere lokale bestander. Evnen til å bruke plantasjer og hager med mye trær gir en viss fleksibilitet, men slike miljøer gir ikke den samme varierte skogstrukturen som naturlig skog.