Bredstripesvale

Bredstripesvale (Cecropis abyssinica) er en karakteristisk afrikansk svale med glinsende blå overside, kraftig rustrød krone og ansikt, rustrød overgump og lyse underdeler med tette mørke striper. Voksne fugler blir omkring 15–19 cm lange og veier omtrent 15–21 g. Halen er dypt kløftet, med forlengede ytre halefjær.

I det sørlige Afrika kan den opptre i samme områder som den større smalstripesvalen (Cecropis cucullata). Bredstripesvalen har langt kraftigere og tettere striper på strupe og underside, mer rustrødt i ansiktet og forekommer generelt lavere og i noe mer skogkledde områder.

Arten bruker savanne, gressland, åpent skoglandskap, skogkanter, jordbruksområder og bebyggelse. Den er særlig vanlig der den kan jakte i åpent luftrom, samtidig som klipper, broer, bygninger eller andre skjermede flater gir egnede reirplasser.

Elver, dammer og våtmarkskanter kan samle mange fugler når flygende insekter blir konsentrert over dem.

Flygende insekter dominerer kostholdet, blant annet fluer, biller, bier, veps og mange andre små luftlevende virvelløse dyr. Byttesammensetningen varierer med årstid, nedbør og lokal insektmengde. Frukt og frø tas også sporadisk.

Bredstripesvaler fanger nesten all føde i flukt og gjør raske vendinger og glidebevegelser gjennom åpent luftrom mens de snapper insekter med den brede munnen. De kan søke næring alene eller i par, men større flokker dannes når insekter er konsentrert, ofte sammen med andre svaler og seilere. Unntaksvis setter de seg i trær for å spise frukt eller frø.

Store, kortvarige ansamlinger av insekter etter regn eller over vann kan samle mange fugler på samme sted og gi svært gode næringsmuligheter.

Bredstripesvaler oppholder seg lite på bakken, bortsett fra når de samler mudder til reiret. Mellom næringsøktene hviler de gjerne på ledninger, åpne greiner og konstruksjoner nær reirplassen og kommuniserer med myke kvitrende og skravlende lyder.

Bevegelsesmønsteret varierer sterkt gjennom Afrika. Mange bestander nær ekvator er stedbundne, mens fuglene i det sørlige Afrika hovedsakelig er hekkegjester i regntiden og trekker nordover etter hekkingen. Også nordvestlige bestander har tydelige sesongbevegelser.

Fjærskiftet følger ulike årssykluser i forskjellige regioner, noe som gjenspeiler variasjonen i trekkmønster gjennom artens store utbredelsesområde.

Hekkingen følger vanligvis sesongregnet. Begge kjønn bygger et lukket mudderreir under et overheng, med en utstikkende inngangstunnel som leder inn til et kammer foret med gress og fjær. Naturlige klipper og bergvegger brukes der de finnes.

Par kan hekke alene eller nær andre par der egnede steder er samlet. Kullet består vanligvis av to til fire egg. Hunnen ruger alene i omtrent 14–21 dager, mens begge foreldrene mater ungene etter klekking. Ungene forlater reiret etter omkring 17–18 dager, men er fortsatt avhengige av foreldrene i ytterligere tre til fire uker.

Broer, kulverter, tak og bygninger gir i dag mange alternativer til naturlige overheng, og bredstripesvaler fester gjerne mudderreirene sine til slike konstruksjoner. I bebygde landskap kan menneskeskapte konstruksjoner derfor gi arten langt flere egnede reirplasser.

Arten kan også dra nytte av åpne jordbrukslandskap så lenge det fortsatt finnes rikelig med flygende insekter.

Bredstripesvale er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten er fortsatt vidt utbredt og vanlig over store deler av Afrika sør for Sahara.

Den globale bestanden er ikke nøyaktig tallfestet, men den samlede trenden regnes som økende. Arten tåler generelt moderate endringer i landskapet der flygende insekter og egnede reirplasser fortsatt finnes.