Sivhøne

Sivhøne (Gallinula chloropus) er en utbredt fugl i riksefamilien. Den finnes over store deler av Europa, Afrika og Asia. I Norge er den vanligst på Sør- og Østlandet. Populasjoner som holder til i kalde regioner er ofte trekkfugler, men enkelte fugler overvintrer, også i Norge. Sivhønen er lett å kjenne igjen med sin mørke fjærdrakt, gule ben og tydelig røde og gule nebb. Den var tidligere ansett som samme art som amerikasivhønen (Gallinula galeata), som er en svært lik art man finner i Amerika. Sivhønen når lengder på 30-38 cm.

Sivhøner er helt avhengig av vann, og finnes derfor kun i vannrike habitater. Den kan finnes både ved ferskvann og langs kysten. Den er ofte svært sky og gjemmer seg gjerne i siv og annen vegetasjon, men i områder med mye menneser, som for eksempel parker, så kan den bli nokså tam. Den livnærer seg på planter og småkryp som den finner i og ved vann. Man kan ofte se sivhøner lete etter mat mens de går på flytende vegetasjon, som vannliljer.

Sivhøner har en noe uvanlig paringsstrategi der hunnfuglene kokurrerer mot hverandre for paringsrettigheter. Et hekkepar bygger et kurvformet rede på bakken godt gjemt i tykk vegetasjon. Rundt 8 egg legges en gang mellom midten av mars og midten av mai (i tropiske områder så hekker sivhøne året rundt). Senere i hekkesesongen legges det ofte færre egg, da gjerne rundt 5. Eggene ruges i en periode på rundt 21 dager, og begge foreldre tar del i rugingen og matingen av ungene. Ungene forlater redet etter rundt 40-50 dager og er helt uvahengige etter ytterligere noen få uker til.

Sivhøne er en veldig utbredt fugl på verdensbasis, og på tross av en nedgang i passende habitater så er den fortsatt veldig vanlig de fleste steder. Den er listet som levedyktig på IUCNs internasjonale rødliste. I Norge er den ikke like utbredt og vanlig som andre steder, og tap av habitater har gjort at sivhøne er listet som sårbar på den nasjonale rødlisten.