Skogsnipe

Skogsnipe (Tringa ochropus) er en mellomstor ferskvannsvadefugl som hekker gjennom den boreale skogsonen i Europa og Asia. Voksne fugler er omtrent 21–24 cm lange, har et vingespenn på rundt 59 cm og veier i gjennomsnitt rundt 85 g. Oversiden er svært mørkebrun med fine lyse flekker og står i sterk kontrast til den hvite undersiden. I flukt blir den kritthvite overgumpen særlig tydelig mot mørke vinger og hale.

Arten kan forveksles med grønnstilk (Tringa glareola), men skogsnipa virker mørkere og kraftigere, har mindre tydelig øyenbrynstripe og en mer kontrastfylt hvit overgump. Når den skremmes, letter den gjerne bratt fra vannkanten med et klart, gjentatt plystrekall.

I hekketiden er skogsnipa nært knyttet til fuktig barskog og blandingsskog, der den bruker tjern, myrer, stille bekker, grøfter og sakteflytende elver med trær i nærheten. Denne tette koblingen mellom skog og ferskvann skiller den fra mange andre kjente vadefugler.

Utenfor hekkesesongen bruker den et bredere spekter av ferskvannsmiljøer, fra små gjørmete dammer og dreneringsgrøfter til magasiner, våtmarker og elvebredder. Enkeltfugler kan utnytte overraskende små eller menneskepåvirkede våtmarker så lenge det finnes grunne næringsområder.

Skogsnipa lever hovedsakelig av insekter og larver, edderkoppdyr, mark, små krepsdyr og andre små virvelløse dyr, og småfisk tas av og til. Byttedyr plukkes fra overflaten eller fanges ved hakking og sondering i grunt vann og bløt gjørme.

Gode næringsplasser brukes ofte av enkeltfugler, og arten ses langt oftere alene enn i store flokker. Denne enslige næringssøkingen er særlig typisk langs små bekker, dammer og gjørmete bredder.

Skogsnipa er trekkfugl i det meste av utbredelsesområdet. Sørtrekket starter svært tidlig: hunnene kan forlate hekkeområdene allerede i juni, etterfulgt av hannene og deretter ungfuglene gjennom juli og august. Vårtrekket foregår hovedsakelig fra mars til mai. Overvintringsområdene strekker seg fra Vest- og Sør-Europa gjennom store deler av Afrika, Midtøsten og Sør-Asia.

En sporingsstudie publisert i 2024 av skogsniper som overvintret i Hertfordshire i Sør-England fant hekkeområder i Fennoskandia, fra Sør-Norge gjennom Sverige til Finland. Vårtrekket tok en median på bare to dager over en gjennomsnittlig distanse på 1 463 km. Hunnene oppholdt seg på hekkeområdene i bare 42 dager, mot 60 dager for hannene.

Skogsnipa har en av de mest særpregede hekkestrategiene blant vadefuglene. I stedet for å lage den vanlige reirgropa på bakken legger den ofte eggene i et forlatt reir etter en annen fugl, særlig trost, oppe i et tre eller en busk.

Fire egg er vanlig. Rugetiden er omtrent 20–23 dager og utføres hovedsakelig av hunnen, med noe deltakelse fra hannen. Ungene er reirflyktere, altså godt utviklet ved klekking, og forlater reiret kort tid etterpå, noen ganger ved å slippe seg ned fra betydelig høyde. De finner maten selv, men blir ledet og voktet av foreldrene mens de vokser, og blir normalt flygedyktige etter omtrent 27–29 dager.

Skogsnipe er globalt klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten er vidt utbredt gjennom Nord-Eurasia, og den globale bestanden viser ingen kjent kraftig tilbakegang.

I Norge er skogsnipe også vurdert som livskraftig på Norsk rødliste for arter 2021. Hekkebestanden ble i 2015 anslått til 12 000–24 000 individer, og tilgjengelige overvåkingsdata gir ikke tegn til noen betydelig nasjonal tilbakegang. Bevaring av små våtmarker, stille vassdrag og fuktig skog er viktig fordi arten trenger både gode næringsområder og egnede reirplasser i trær.