Tundrasnipe

Tundrasnipe (Calidris ferruginea), også kjent som krumnebbsnipe, er en liten vadefugl med en karakteristisk profil, kjent for sitt svakt nedadbuede nebb, lange ben og elegante utseende. Utbredelsen strekker seg over hele den palearktiske regionen, med hekkeområder i de høye arktiske områdene i Sibir og trekkområder til Afrika, Australasia og det indiske subkontinentet om vinteren. Voksne fugler i hekkedrakt har en rustrød farge på hodet, halsen og brystet, som skiller dem fra andre arter. Utenom hekkesesongen er de mer dempede med gråbrune oversider og hvite undersider. De måler omtrent 18-23 cm i lengde med et vingespenn på omtrent 38-46 cm. Utenfor hekketiden kan tundrasnipe forveksles med myrsnipe (Calidris alpina), men tundrasnipa er noe større og har lengre ben. Myrsnipa har også et kortere og litt mindre buet nebb.

Tundrasniper holder til i kystnære mudderflater, elvemunninger og sandstrender under trekket og om vinteren. Deres hekkehabitater består av tundra nær myrer og våte enger. De spiser et utvalg av virvelløse dyr, inkludert insekter, krepsdyr og bløtdyr. Under matsøk stikker de nebbet ned i mudderet for å oppdage og fange byttedyr. De sees ofte i flokker, travelt søkende etter mat langs strandlinjen.

Denne arten er kjent for sine omfattende trekkreiser. Tundrasniper gjennomfører en av de lengste trekkene av alle vadefugler, og reiser fra hekkeområdene i Sibir til vinterområdene så langt unna som Sør-Afrika, Australia og New Zealand. Disse trekkene strekker seg over tusenvis av kilometer og skjer to ganger i året, vanligvis fra august når de forlater hekkeområdene og tilbake rundt mai. Deres trekkruter inkluderer stoppesteder hvor de hviler og fyller på energireservene. Arten dukker opp årlig i Norge under høsttrekket.

Hekkesesongen for tundrasnipe forekommer i løpet av den korte arktiske sommeren, fra juni til juli. De danner monogame par og etablerer territorier på tundraen. Hunnen legger vanligvis et kull på fire egg i en grunn grop foret med mose og lav. Begge foreldrene deler på rugingen, som varer i omtrent 21-22 dager. Når ungene klekkes, er de selvstendige og forlater reiret kort tid etter klekking, men de forblir under foreldrenes omsorg. Ungene blir flyvedyktige etter omtrent 18-20 dager og begynner da å søke føde selvstendig.

Tundrasnipe er for øyeblikket klassifisert som nær truet av IUCN. Bestanden deres synker på grunn av tap av habitat, særlig ved viktige stoppesteder langs trekkrutene. Drenering av våtmarker, omlegging til jordbruk og kystutvikling er betydelige trusler. Klimaendringer utgjør også en risiko ved å endre habitatene i hekke- og vinterområdene deres. Det er avgjørende å bevare habitatene disse fuglene er avhengige av gjennom hele trekksyklusen.