Rødbuskekorn

Rødbuskekorn (Paraxerus palliatus) er et trelevende skogekorn som finnes flekkvis i et kystnært belte fra sørlige Somalia til KwaZulu-Natal i Sør-Afrika. Totallengden er omtrent 35–43 cm, hvorav rundt halvparten er hale, og voksne dyr veier cirka 200–370 gram.

Fargen varierer mye gjennom utbredelsesområdet. Ryggen er vanligvis gråbrun til mørkebrun, mens ansikt, bein, underside og den buskete halen varierer fra oransje til dyp rødbrun. Dyr fra kjølig og fuktig fjellskog er gjerne større og mørkere enn dyr fra tørr kystskog.

Mammal Diversity Database behandler i dag rødbuskekornet som én vidt utbredt art. Den sørafrikanske vurderingen fra 2016 beskrev det likevel som et artskompleks som trenger genetisk revisjon, fordi isolerte bestander varierer sterkt i størrelse og pels.

To sørlige former har tradisjonelt vært navngitt, og begge finnes i KwaZulu-Natal. Sør-Afrika. Ngoye-formen (Paraxerus palliatus ornatus) er et stort og mørkt ekorn som er isolert i Ngoye-skogen. Den mindre Tonga-formen (Paraxerus palliatus tongensis) finnes i kystskogene i Maputaland og rundt iSimangaliso. Om formene er taksonomisk tydelig adskilt, er ennå ikke bekreftet gjennom omfattende molekylære studier.

Arten lever i kystskog, sandskog, elveskog, eviggrønt skoglandskap, fjellskog og tett kratt. Utbredelsen er naturlig flekkvis og har blitt mer fragmentert der skog er ryddet eller forringet.

Frukt, frø og nøtter utgjør mye av kosten, supplert med blomsterknopper, bark, blader, sopp, lav og insekter.

Rødbuskekorn leter etter mat både i trær og på skogbunnen, plukker frukt og frø fra greiner og undersøker bark og løvverk etter insekter og sopp. Mat kan lagres i bakken eller i sprekker til senere bruk, og glemte matlagre kan bidra til frøspredning i skogen.

Rødbuskekorn er dagaktive og lever hovedsakelig alene, men leveområdene overlapper. De sørlige formene viser tydelige forskjeller i arealbruk. I en studie publisert i 1980 brukte hannene av Tonga-formen i gjennomsnitt rundt 4,3 hektar og hunnene 0,7 hektar, mens tilsvarende gjennomsnitt hos Ngoye-formen var rundt 3,2 og 2,2 hektar. Arten er ikke strengt territoriell i tett skog, der sikten er begrenset.

Kommunikasjonen omfatter haleflikking, kroppsrykninger, lav mumling, klirrelyder og kraftige bjeff. Alarmrop varsler ekorn i nærheten om rovdyr. Dyrene bruker trehull og andre beskyttede hulrom som soveplasser og kan av og til dele et slikt skjul i løse grupper.

Reproduksjonen i de sørlige bestandene er sesongbetont og foregår hovedsakelig fra august til mars. Drektigheten varer omtrent 59–65 dager, og kullene består vanligvis av én eller to unger. Den lange drektigheten og den lille kullstørrelsen gir mer velutviklede nyfødte enn hos mange arter av treekorn i nordligere strøk.

En studie publisert i 1985 fant at ungene hos de sørlige formene blir i redet i omtrent 18–27 dager, kortere enn hos mange typiske treekorn. De avvennes etter omtrent seks uker og holder seg i morens eller familiens område i flere måneder før de sprer seg. De fleste hunner ser ut til å få ett kull i løpet av denne perioden.

Rødbuskekornet er globalt klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste, basert på vurderingen som ble publisert i 2016. Arten er fortsatt vanlig i flere vernede skoger og vidt utbredt i Øst-Afrika, men det finnes ikke noe oppdatert globalt bestandstall.

Den regionale vurderingen fra 2016 for Sør-Afrika, Lesotho og Eswatini klassifiserte arten som nær truet. Den anslo omtrent 97 395–155 015 kjønnsmodne dyr i vurderingsområdet og vurderte bestanden som synkende på grunn av fortsatt skogtap og fragmentering. Den isolerte bestanden i Ngoye-skogen ble vurdert separat som sårbar og anslått til omkring 13 392–15 120 kjønnsmodne dyr.

Rydding av skog, forringelse langs kantene av verneområder, brann, vedhogst og isolasjon av små skogfragmenter er de viktigste regionale problemene. Sammenhengende kystskog, sandskog og skråningsskog er særlig viktig.