Indiakjempeekorn

Indiakjempeekorn (Ratufa indica), også kjent som malabarkjempeekorn, er et stort og iøynefallende treekorn som bare finnes i India. Kroppslengden er omtrent 25–46 cm, halen er omtrent like lang, og voksne dyr veier vanligvis rundt 1,5–2 kg.

Pelsfargen varierer mye gjennom utbredelsesområdet og mellom ulike geografiske former. Dyp rødbrun, kastanjebrun, svart, kremhvit og av og til lilla nyanser kan forekomme i tydelige kontraster. Kraftige klør, brede gripeføtter og den lange halen som brukes til balanse, er godt tilpasset et liv i trekronene.

Indiakjempeekorn lever i eviggrønn, delvis eviggrønn og fuktig eller tørr løvskog på den indiske halvøya og i deler av det sentrale India. Arten tilbringer nesten hele livet i trær og trives best der moden skog gir store trær og sammenhengende eller tett forbundne trekroner.

En studie fra Goa publisert i 2025 viste at ekornene foretrakk modne, høye og grove trær til redebygging, og at både sammenheng mellom trekronene og grenstruktur påvirket valg av redetre. En annen studie fra 2025 fant 70 reder i plantasjer med fremmede treslag i Palani Hills, hvorav 73 % lå i eukalyptus. Redestedene lå særlig nær naturlig regnskog, noe som viser en viss fleksibilitet når egnede trær og forbindelser til naturlig skog finnes.

Kostholdet er hovedsakelig plantebasert og varierer med hva som er tilgjengelig gjennom året. Frukt, frø, blomster, knopper, blader, bark og mykt plantevev blir spist, mens insekter, fugleegg og annen animalsk føde tas av og til.

Maten holdes med framføttene mens ekornet balanserer på en grein eller sitter oppreist. Indiakjempeekorn kan også lagre mat. En studie publisert i 2007 fra Bhimashankar Wildlife Sanctuary i Vest-Ghat dokumenterte en uvanlig form for matlagring i trærne: frø fra seks tre- og lianarter ble lagret inne i reder høyt i trekronene i fruktsesongen. Slike lagre gjør mat fra perioder med god tilgang tilgjengelig senere.

Indiakjempeekorn er dagaktivt og lever vanligvis alene, men par kan ses i forbindelse med reproduksjon. Feltstudier finner ofte en tydelig aktivitetstopp om morgenen og en mindre økning sent på ettermiddagen, mens mer av den varmeste delen av dagen brukes til hvile.

Arten trenger sjelden å gå ned på bakken. Kraftige bein gjør at den kan krysse åpninger mellom trær med lange hopp. Hopp på opptil rundt 6 m er rapportert. Kraftige rop brukes som alarm og til kontakt over avstand. Ett individ kan ha flere store reder i leveområdet og bruke dem til hvile og skjul, og i forbindelse med reproduksjon. Sammenhengende trekroner gir både gode ruter gjennom skogen, tilgang til flere skjul og flere fluktmuligheter når rovdyr nærmer seg.

Reproduksjonen er mindre godt dokumentert enn artens næringssøk og redebygging, og tidspunktet ser ut til å variere mellom regioner. Paring kan forekomme i mer enn én periode gjennom året, og hannene konkurrerer om tilgang til hunner.

Hunnen oppfostrer ungene i et stort, rundt rede av løvrike kvister høyt i trekronene. Kullene består vanligvis av én eller to unger, men tre er registrert. Ungene fødes avhengige av hunnen og holder seg knyttet til reiret til de gradvis blir mer mobile i trekronene. Pålitelige artsspesifikke tall for drektighetstid, avvenning og levealder i naturen er fortsatt begrenset.

Indiakjempeekorn er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Bestandstrenden regnes som nedadgående, og tap, forringelse og fragmentering av skog samt lokal jakt påvirker bestander flere steder. Fordi arten er så sterkt knyttet til trær, kan tap av store redetrær og brudd i sammenhengende trekroner være særlig viktig.

En studie publisert i 2025 fra Satkosia Wildlife Sanctuary i Odisha anslo en gjennomsnittlig tetthet på 38,7 ekorn per km², noe som tyder på en lokalt sterk bestand, og dokumenterte også døgnaktivitet, næringssøk og redebruk. Det lokale resultatet viser at arten kan forekomme med høy tetthet i egnede skogområder, samtidig som store trær og sammenhengende trekroner er viktige gjennom utbredelsesområdet.