Indiapalmeekorn

Indiapalmeekorn (Funambulus palmarum), også kalt trestripet palmeekorn, er et lite treekorn fra sentrale og sørlige deler av India og Sri Lanka. Kroppen er omtrent 12–19 cm lang, halen rundt 14–16 cm, og voksne dyr veier vanligvis ca. 100–120 g. Den gråbrune ryggen har tre tydelige lyse lengdestriper, mens buken er kremfarget til hvit og halen er lang og buskete.

Arten kan lokalt overlappe med nordpalmeekorn (Funambulus pennantii) i Sentral-India. De kan skilles ganske enkelt i gode observasjoner: indiapalmeekornet har tre lyse ryggstriper, mens nordpalmeekornet har fem.

Indiapalmeekorn bruker tørr og løvfellende skog, kratt, plantasjer, hager, jordbruksland og urbane områder. I Vest-Ghatene finnes det vidt i løvskog, men er mindre typisk for våt eviggrønn skog. Trær, murer, tak og andre høye strukturer fungerer som ferdselsveier, skjul og steder å finne mat.

Arten er særlig vellykket i menneskepåvirkede landskap og finnes fra landlige plantasjer til tett bebygde byområder. Mat og reirplasser kan være rikelige selv der den naturlige vegetasjonen er fragmentert.

Kostholdet er bredt og altetende. Nøtter, frukt, frø, knopper, unge skudd, blomster, nektar, bark og insekter inngår alle i kosten, og ekornene søker mat både i trær og på bakken. De håndterer maten smidig med forpotene og bruker de kraftige fortennene til å åpne harde plantedeler.

Plantekosten kan være svært variert. Fra Point Calimere Wildlife Sanctuary i Tamil Nadu er arten registrert på rundt 50 plantearter. Når den drikker nektar, kan den også bidra til pollinering av blomstrende trær som silkebomullstreet (Ceiba pentandra).

Indiapalmeekorn er dagaktive og bruker mye av dagen på raske bevegelser mellom trær, bakken og menneskeskapte strukturer. De stanser ofte oppreist for å speide og bruker korte, skarpe lyder ved alarm og i sosiale situasjoner. De sees ofte alene, men flere individer kan spise tett sammen der maten er konsentrert.

Arten holder seg aktiv gjennom hele året og går ikke i sesongdvale, noe som passer godt i varme områder der mat kan være tilgjengelig gjennom alle årstider.

Indiapalmeekorn bygger kuleformede reir av gress, blader, fibre og annet mykt materiale, vanligvis mellom greiner. Drektigheten varer omtrent 34 dager, og kullene består vanligvis av to eller tre unger.

Reproduksjonstidspunktet varierer geografisk. På Sri Lanka er reproduksjon registrert gjennom hele året, med en topp fra november til april. En studie publisert i 1991 av ville hanner fra Karnataka fant tilsvarende at spermatogenesen pågikk året rundt, noe som viser at hannene beholder reproduksjonsevnen gjennom alle årstider.

Få pattedyr er mer hjemmevante rundt mennesker i Sør-India. Indiapalmeekorn er vanlige i hager, tempelområder, parker, universitetsområder og boligstrøk, der de kan dra nytte av prydtrær og mat som mennesker legger ut eller etterlater. Denne nærheten gjør dem til svært synlige bydyr mange steder.

Den samme tilpasningsevnen kan skape konflikt når ekornene spiser av frukt og andre avlinger. En habitatmodellering publisert i 2025 beregnet omtrent 39 600 km² klimatisk egnet habitat for arten i India under dagens forhold og en mulig økning på rundt 48,1 % under framtidige klimascenarier. Overlappen med jordbruksareal ble tilsvarende beregnet å kunne øke med mer enn 48 %, særlig i deler av Deccanplatået og de østlige og vestlige Ghatene. Dette er modellbaserte framskrivninger, ikke observerte framtidige bestandsendringer.

Indiapalmeekorn er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten er fortsatt vidt utbredt innen sitt naturlige område og tåler et bredt spekter av både naturlige og menneskepåvirkede habitater.

Tilpasningsevnen gjør at habitatendringer ikke rammer den på samme måte som mer spesialiserte skogsekorn. Lokale bestander kan likevel påvirkes av urban ombygging, tap av eldre trær, bekjempelse i jordbruksområder og endringer i mattilgang.