Beskrivelse
Stumpneshorn, eller hvitt neshorn (Ceratotherium simum), er det største neshornet, og ofte ansett som det største landpattedyret etter elefanten. Voksne hanner veier i gjennomsnitt opptil 2.000-2.300 kg og hunner rundt 1.600 kg. Skulderhøyden er på 1,5-1,85 m for hanner, og 1,5-1,6 m for hunner. Begge kjønn har et par horn voksende på fremsiden av hodet. Det fremre hornet er alltid det lengste, i motsetning til hos spissneshorn (Diceros bicornis) der det bakre hornet kan være like langt og noen ganger enda lengre enn det fremre. Hos stumpneshorn når det fremre hornet en gjennomsnittlig lengde på 60 cm, men lengder opp mot 150 cm har blitt registrert. Kun hunnenes horn kan vokse til slike lengder, da hannene bruker hornene til å slåss og for å markere territorier, noe som kontinuerlig sliper ned hornene.
Til tross for at navnet hvitt neshorn ofte brukes, er ikke stumpneshornet hvitt, og navnet kommer fra britenes mistolkning av det nederlandske ordet “wijd”. “Wijd” betyr “bred” og ble brukt av de nederlandske nybyggerne i Sør-Afrika for å beskrive de brede leppene til stumpneshornet. Britene tolket ordet til å bety “hvitt” og navnet på dyret ble til. Navnet stumpneshorn, som brukes oftest på norsk, er mer beskrivende og korrekt.
Habitat og nisje
Stumpneshornet er en gresseter og den brede munnen og leppene er perfekte redskap for å spise gress. Arten foretrekker åpne gressletter og savanner, helst med vann i nærheten, selv om den kan gå uten å drikke i opptil 4-5 dager. Som alle arter av nesehorn, velter stumpneshornet seg ofte i gjørme for å kjøle seg ned på varme dager og for å få av parasitter. Mesteparten av tiden blir brukt til å spise, men i løpet av de varmeste timene midt på dagen vil stumpneshorn ofte finne seg et sted i skyggen for å legge seg ned og hvile.
Sosial atferd
Stumpneshornet er den eneste neshornarten som lever sosiale liv. En gruppe med stumpneshorn består normalt av flere voksne hunner og deres kalver, og det er ikke uvanlig å ha 10 eller flere individer i en og samme gruppe. Hanner som ikke er fullvokste vil ofte holde seg til en gruppe med familiemedlemmer frem til de gamle nok til å klare seg selv. Når hanner er voksne lever de som regel enslige liv.
En dominant hann vil markere sitt territorium gjennom spredning av møkk og urin på utvalgte områder, og da særlig på dedikerte avføringsstasjoner. Slike avføringsstasjoner brukes av alle individer innenfor et territorium, og deles i tillegg med spissneshorn som befinner seg i området. De to artene lever fredelig sammen, men holder seg stort sett fra hverandre. Dominante hanner av stumpneshornet vil også bruke hornene sine til å skrape på bakken og i vegetasjonen, samt skrape med føttene før de til slutt markerer området med urin. Underdanige hanner markerer ikke territorier.
Reproduksjon
Hunner blir kjønnsmodne når de er 6-7 år gamle, mens hanner blir kjønnsmodne når de er rundt 10-12 år. Når en hann har funnet en hunn i brunst vil de holde sammen i 5-20 dager, og vil pare flere ganger om dagen. Drektighetstiden for hunner er 16-18 måneder. Kalven kan die i over 12 måneder, og vil holde seg til sin svært beskyttende mor helt til hun er klar til å føde igjen etter 2-3 år, hvorpå moren vil jage vekk kalven. Her er en video av en hunn med en ung kalv:
Status
Stumpneshornet er delt inn i to underarter; nordlig stumpneshorn (C. simum cottoni) og sørlig stumpneshorn (C. s. simum). Den sørlige underarten er den mest vanlige og tallrike, mens den nordlige underarten er på randen av utryddelse med kun to hunner igjen i fangenskap. Planer om å redde det nordlige stumpneshornet ved hjelp av kloning er iverksatt og den sørlige underarten vil blir brukt som surrogat.
Det sørlige stumpneshornets fremgang har vært en suksesshistorie. Denne underarten var antatt utryddet på begynnelsen av det 20. århundre før en populasjon på færre enn 100 individer ble oppdaget. Området der disse siste individene ble funnet, på østkysten av Sør-Afrika, ble deretter omgjort til et vernet område, og var det første vernede naturreservatet i Afrika. Dette området er en del av iMfolozi-seksjonen i det berømte naturreservatet Hluhluwe-iMfolozi Park. Her gjorde de en fantastisk tilbakekomst, og alle sørlige stumpneshorn som i dag kan observeres ville i Afrika kommer fra denne populasjonen. Det er nå over 15.000 individer, antallet øker og stumpneshornet er oppført som nær truet på IUCNs rødliste.
Krypskyting
Antallet stumpneshorn øker på tross av mange intense år med krypskyting. Horn fra drepte neshorn havner som oftest opp i Kina eller Vietnam, hvor de brukes i tradisjonell medisin. Det er aldri blitt bevist at denne «medisinen» har noen som helst virkning, da hornene kun består av keratin (det samme som hår og negler). I perioden 2013-2017 ble over 1.000 neshorn drept hvert år i Afrika, og flere hundre ble drept per år i årene før. Siden den gang har drastiske tiltak og hardt arbeid ført til en reduksjon av krypskytingen til et antall på under 500 drepte neshorn per år. Dette er fortsatt er høyt tall, og videre tiltak er nødvendig for å senke antallet drepte neshorn ytterligere.
Bevaring
Bilder
