Dåhjort

Dåhjort (Dama dama), også kjent som dådyr, er en mellomstor hjort som opprinnelig kommer fra det sørøstlige Europa og Lilleasia, men som har blitt introdusert flere andre steder. Arten viser stor variasjon i pelsfarge, fra hvit til mørk brun, ofte med flekker som forsvinner om vinteren. Bare hannene, kjent som bukker, har skovlformet gevir, noe som betyr at de har en bred og flat struktur. Voksne bukker når omtrent 90 cm ved skulderen og veier mellom 60 til 100 kg, mens hunner, kjent som hinder, når 80 cm ved skulderen og veier mellom 30-50 kg. Arten ligner på sin nære slektning den persiske dåhjorten (Dama mesopotamica), som har gevir som fremstår mer robuste og er mindre skovlformet.

Dåhjorten er tilpasningsdyktig og trives i en rekke habitater, inkludert løvskoger, blandingsskoger og åpne gressletter. De foretrekker områder med en blanding av tett vegetasjon og åpne områder. Kostholdet består hovedsakelig av gress, urter, blader og vedplanter. Arten skifter mellom når det beites på løv og kvister og når det beites på gress. Dette avhenger gjerne av årstid og tilgjengeligheten på mat. Om høsten spiser de også mye eikenøtter og andre nøttevarianter, som bidrar til å bygge fettreserver for vinteren.

Dåhjorter er sosiale dyr som ofte danner flokker. Disse flokkene kan variere i størrelse fra små familieenheter til store ansamlinger, særlig under paringssesongen. De er som regel mest aktive ved daggry og skumring. Dåhjorten kommuniserer gjennom vokaliseringer, kroppsspråk og duftmarkering. Bukkene er kjent for sine karakteristiske stønnende rop under brunstperioden.

Paringssesongen for dåhjort, kjent som brunsten, finner sted i oktober. I løpet av denne tiden konkurrerer bukkene om oppmerksomheten til hindene gjennom oppvisninger og slåssing med gevirene. Bukkene vil også opprette brunstplasser, hvor de viser seg frem og lager lyder for å tiltrekke hinder. Disse plassene brukes gjerne av flere bukker over flere år.

Hindene føder en enkelt kalv etter en drektighetsperiode på omtrent 230 dager, vanligvis sent i mai eller tidlig i juni. Kalvene blir født med en flekkete pels, som gir god kamuflasje. Moren ammer kalven i omtrent seks måneder, selv om den unge hjorten begynner å gresse alt etter noen uker. Dåhjort kan leve opp til 16 år i naturen, selv om mange ikke når denne alderen på grunn av predasjon fra rovdyr eller jakt fra mennesker.

Dåhjorten antas å opprinnelig komme fra Tyrkia, det sørlige Balkan med omkringliggende øyer og muligens Italia. Dåhjorten ble først introdusert av mennesket til nye områder under Romerriket, og videre introduksjon utover i Europa og andre deler av verden har fortsatt inn i moderne tid. Regioner med fremtredende populasjoner av introdusert dåhjort inkluderer Irland, Storbritannia, New Zealand, Australia og deler av Sør-Amerika. I Norge finnes det ville introduserte populasjoner av dåhjort på Sørøstlandet. Introduksjoner har som oftest blitt gjort for jakt eller for å forbedre landskapet. I noen områder har arten hatt en betydelig innvirkning på innfødt vegetasjon og lokale økosystemer. Deres spisevaner kan føre til overbeiting, noe som kan true overlevelsen til innfødte plantearter og dyrene som er avhengige av dem.

Dåhjort er oppført som livskraftig på IUCNs rødliste på grunn av artens nåværende globale utbredelse og store populasjon. Imidlertid utgjør tap av habitat og jakt lokale trusler i noen regioner. Det er svært få individer igjen av de opprinnelige ville dåhjort-populasjonene, som i dag kun finnes i Tyrkia. I flere land hvor den har blitt introdusert, fokuseres det på å forvalte populasjoner for å forhindre overbeiting og på å sikre bærekraftige jakt av arten.