Nordpalmemår

Nordpalmemår (Paradoxurus hermaphroditus), tidligere ofte omtalt som asiapalmemår, er et mellomstort snikekattedyr med langstrakt kropp, korte bein og en lang hale som kan være nesten like lang som hode og kropp til sammen. Voksne dyr er gjerne omtrent 53–71 cm lange uten halen og veier rundt 2–5 kg. Den grove pelsen er vanligvis gråbrun med mørkere flekker eller striper langs kroppen og en tydelig mørk ansiktsmaske rundt øyne og snute.

Selv om arten tilhører rovpattedyrene, er den ikke først og fremst kjøtteter. Kroppsbygningen kombinerer de skarpe tennene til et lite rovdyr med svært god klatreevne og et kosthold som domineres av frukt. Den lange halen hjelper til med balansen i trærne, selv om dyret også tilbringer mye tid på bakken.

Navnet asiapalmemår, eller «Asian/Common Palm Civet» på engelsk, ble tidligere brukt om en svært vidt utbredt art fra store deler av Sør- og Sørøst-Asia og mange øyer. En studie publisert i 2015 kombinerte mitokondrielt og nukleært DNA med morfologiske data fra 128 individer fordelt på tre Paradoxurus-arter og støttet tre hovedlinjer innen det gamle P. hermaphroditus-begrepet. Disse behandles nå vanligvis som P. hermaphroditus, P. musangus og P. philippinensis. Mammal Diversity Database følger denne oppdelingen, avgrenser P. hermaphroditus til det asiatiske fastlandet og bruker Northern Palm Civet som primært engelsk navn. På denne siden brukes derfor det norske navnet nordpalmemår, mens asiapalmemår beholdes som et eldre alternativt navn.

Arten føres i dag fra Bangladesh, Bhutan, Kina, India, Laos, Myanmar, Nepal, Pakistan, Thailand og Vietnam. Eldre kilder som oppgir P. hermaphroditus fra Sundaøyene, Borneo eller Filippinene kan derfor omtale bestander som i dag regnes til P. musangus eller P. philippinensis.

Nordpalmemår bruker mange typer skog og andre trebevokste leveområder, blant annet eviggrønn skog og løvskog, sekundærskog, skogkanter, plantasjer, frukthager og jordbrukslandskap med spredte trær. Arten kan også leve tett på mennesker og kan hvile eller søke etter mat rundt hager og bygninger dersom det finnes nok skjul.

Arten tåler menneskepåvirkning forholdsvis godt, men er fortsatt avhengig av steder som både gir mat og trygge hvileplasser på dagtid. Tette slyngplanter, hulrom i trær og andre skjermede steder kan være viktige for hvilende dyr, mens fruktbærende trær og variert vegetasjon gir mye av næringen.

Kostholdet er altetende, men domineres sterkt av frukt. En studie publisert i 2011 analyserte 94 avføringsprøver samlet inn i et landlig område i Kerala fra 2008 til 2010. Plantemateriale forekom i 95,7 % av prøvene, mens animalsk materiale forekom i 18,1 %. Det ble identifisert 18 arter av frukt eller frø, med papaya som den vanligste. Resultatene viser et sterkt fruktdominert kosthold som samtidig er fleksibelt nok til å omfatte insekter og små virveldyr.

Den store andelen frukt gir nordpalmemåren en viktig økologisk rolle som frøspreder. Frø passerer ofte uskadet gjennom fordøyelsessystemet og kan avsettes et stykke fra morplanten. Observasjoner publisert i 2015 fra Sinhgad Fort i Maharashtra dokumenterte at palmemårer spredte frø fra den stedegne villbananen Ensete superbum. Slike bevegelser mellom fruktbærende planter gjør arten til en viktig frøspreder også i fragmenterte landskap nær mennesker.

Nordpalmemår er hovedsakelig nattaktiv. En viltkamerastudie publisert i 2019 fra det menneskepåvirkede landskapet rundt Auroville og Puducherry registrerte 92 uavhengige observasjoner av palmemår. Aktiviteten var konsentrert til natten, med én topp like etter skumring og en annen fra omkring midnatt til daggry. Dagtimene tilbringes vanligvis hvilende i trær, tett vegetasjon, hulrom eller skjermede strukturer. Den gode klatreevnen gjør trær viktige både for bevegelse og som skjul, men dyrene søker også mye etter mat på bakken.

Voksne dyr lever som regel alene utenom paringstiden og kommuniserer i stor grad ved hjelp av lukt. Sterkt luktende sekret fra duftkjertler og andre luktmarkeringer signaliserer tilstedeværelse og kan redusere behovet for direkte møter mellom individer. Hunner holder sammen med avhengige unger mens de får foreldreomsorg.

Reproduksjonen hos den moderne, snevrere avgrensningen av arten er fortsatt dårlig dokumentert. Drektigheten antas å vare rundt to måneder, og kullene består ofte av to til fem unger. Ungene fødes blinde og er avhengige av moren på et skjermet hi- eller hvilested.

Moren står for ungeomsorgen. Ungene utvikler seg raskt gjennom de første månedene og begynner etter hvert å følge moren når bevegelighet og klatreevne blir bedre. Mange eldre beskrivelser slo sammen palmemårbestander som nå behandles som ulike arter, så svært presise livshistorietall er fortsatt usikre for dagens P. hermaphroditus.

Nordpalmemårer lever ofte tett på mennesker og kan besøke frukthager, hager, tak og andre bygninger på jakt etter mat eller skjul. De sprer frø og spiser insekter og små virveldyr, men kan også oppfattes som plagsomme når de kommer inn i hus eller tar dyrket frukt.

Palmemårer er også blitt berømte gjennom kopi luwak, kaffe laget av bønner som samles etter at kaffebær har passert gjennom fordøyelsessystemet deres. En dyrevelferdsstudie publisert i 2016 undersøkte 48 villfangede palmemårer ved 16 turistrettede kaffeplantasjer på Bali og fant utilstrekkelige forhold i fangenskap. Dyrene ble identifisert som P. hermaphroditus etter den eldre, brede taksonomien; Bali ligger utenfor dagens utbredelse for nordpalmemår og hører til området som nå forbindes med P. musangus. Studien dokumenterer derfor et alvorlig dyrevelferdsproblem i den bredere palmemårbaserte kaffeindustrien, ikke direkte forholdene for nordpalmemår i fangenskap.

Vurderingen på IUCNs rødliste som er knyttet til det historiske asiapalmemår-begrepet klassifiserte dette bredere taksonet som livskraftig. Med dagens snevrere taksonomi fører Mammal Diversity Database også nordpalmemåren som livskraftig. Den store utbredelsen på det asiatiske fastlandet, det fleksible kostholdet og evnen til å bruke menneskepåvirkede miljøer gjør arten mindre sårbar for habitatendringer enn mange mer spesialiserte små rovpattedyr.

Lokale bestander kan likevel påvirkes av jakt, fangst til handel med ville dyr, forfølgelse rundt boliger og jordbruk og tap av trygge hvileplasser. De nyere taksonomiske splittene betyr dessuten at eldre vurderinger av hele det tidligere brede artskomplekset ikke uten videre kan brukes som bestandsdata for den moderne, snevrere arten.