Rødleppesnok

Rødleppesnok (Crotaphopeltis hotamboeia) er en liten til mellomstor afrikansk slange. Voksne dyr blir ofte omkring 30–70 cm lange, men store individer kan nærme seg én meter.

Fargen varierer mye. Kroppen kan være grå, brun, olivenfarget eller nesten svart, ofte med spredte hvite flekker som kan danne smale tverrbånd hos ungdyr. Hodet er mørkere enn kroppen, med blanke svarte eller blåsvarte flekker bak øynene. Overleppen kan være rød, oransje, gul, hvit eller mørk, slik at de svarte tinningflekkene er sikrere kjennetegn enn leppefargen.

Rødleppesnoken lever i fuktig savanne, gressland, våtmarkskanter, lavlandsskog og andre fuktige miljøer. Den går også inn i hager, der den skjuler seg under steiner, stokker, hageavfall og i komposthauger. Arten er vidt utbredt i Afrika sør for Sahara, men unngår vanligvis de tørreste områdene.

Frosker og padder dominerer kostholdet, supplert med små øgler og av og til smågnagere. Arten kan svelge amfibier som virker bemerkelsesverdig store sammenlignet med slangens eget hode og kropp.

Den jakter hovedsakelig om natten gjennom fuktig bunnvegetasjon og rundt våtmarker. Byttet gripes og holdes mens mild gift fra de forstørrede bakre tennene begynner å virke.

Arten er nattaktiv og tilbringer vanligvis dagen skjult under stokker, steiner, vegetasjon eller annet dekke. Når den føler seg truet, kan den flate ut hodet, løfte fremre del av kroppen, hvese og gjøre gjentatte utfall.

Forsvarsatferden kan se dramatisk ut, men slangen forsøker vanligvis å trekke seg unna når den får plass. Den bør ikke håndteres, selv om den utgjør liten medisinsk fare for mennesker.

Arten legger egg. Hunnen plasserer omtrent seks til nitten egg i løvstrø eller på et annet varmt og beskyttet sted tidlig på sommeren. Inkubasjonen varer omkring 61–64 dager, og de nyklekte ungene er vanligvis omtrent 13–18 cm lange. Det er registrert individer som har levd i 10–15 år.

Rødleppesnoken er bakgifttannet, med giftførende tenner bakerst i munnen, og mildt giftig. Giften er tilpasset til å overmanne byttedyr, og arten utgjør ingen alvorlig fare for mennesker eller husdyr. Et langvarig bitt kan gi lett lokal hevelse.

Bitt fra en ukjent slange, eller bitt som etterfølges av økende symptomer, bør likevel vurderes av helsepersonell.

Rødleppesnok forekommer ofte i hager og rundt hus fordi fuktige skjulesteder og frosker kan være tallrike der. Forsvarsatferden og den variable, ofte mørke fargen kan føre til at mennesker antar at slangen er farlig.

Individer blir derfor noen ganger drept unødvendig. Å gi slangen en fluktvei og unngå håndtering er tryggere både for mennesker og dyret, særlig når artsbestemmelsen er usikker.

Rødleppesnoken er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Den har et svært stort utbredelsesområde, er vanlig i mange egnede habitater og kan klare seg i hager og andre menneskepåvirkede landskap.

Ingen større tilbakegang er kjent for arten som helhet. Lokale bestander kan påvirkes av forringelse av våtmarker og gressland, påkjørsler og bevisst avliving.