Hopp til innhold

Antistoffer mot viruset bak brunharesyndrom var vanligere hos sørharer enn italienske harer

Europeisk brunharesyndrom er en smittsom virussykdom som kan gi alvorlige utbrudd hos harer. Når viruset kommer inn i en bestand for første gang, kan det føre til betydelig dødelighet. Noen dyr som overlever, utvikler antistoffer, mens smitte hos harer under omtrent to–tre måneder kan forløpe uten synlige symptomer, men likevel føre til antistoffer. Viruset kan smitte både sørhare (Lepus europaeus) og italiensk hare (Lepus corsicanus), en art med bekymringsfull naturvernstatus og små, oppdelte bestander i Italia.

For å følge viruset i to jaktområder i Grosseto-provinsen i Toscana undersøkte forskerne blodprøver samlet inn fra 2003 til 2019. Prøvene kom fra harer som ble fanget i forbindelse med viltforvaltning, blant annet fangst og utsetting for å styrke jaktområder. En antistofftest viser tegn på dyrets immunrespons mot et virus, ikke om det er smittet eller sykt akkurat da. Studien omfattet 479 sørharer og 58 italienske harer.

Antistoffer var vanligere hos sørharer og voksne

Samlet hadde 347 av de 537 undersøkte harene, 64,6 prosent, antistoffer som reagerte på viruset bak europeisk brunharesyndrom (EBHSV). Andelen var høyere hos sørharene: 330 av 479, eller 68,9 prosent, sammenlignet med 17 av 58 italienske harer, eller 29,3 prosent. Forfatterne foreslår at den italienske harens mindre bestand og mer begrensede utbredelse kan gi færre muligheter for kontakt med viruset.

Antistoffer var også vanligere hos voksne enn hos ungdyr: 69,3 prosent av de undersøkte voksne dyrene var positive, mot 47,9 prosent av ungdyrene. Modellen anslo høyere positivitet i januar–mars enn i oktober–desember, men prøvene ble i hovedsak samlet inn om vinteren, så dette sesongmønsteret er vanskelig å tolke. Den beregnede positiviteten varierte betydelig mellom år: de høyeste anslagene, rundt 98 prosent, kom i 2007 og 2019, mens flere år lå på omtrent 30–60 prosent. Forfatterne fant ikke noe gjentakende mønster over tid. Analysen fant ingen tydelige forskjeller etter kjønn eller jaktområde.

De fleste positive prøvene hadde lave antistoffnivåer

De fleste positive prøvene, 75,2 prosent, hadde lave antistofftitere – et mål på mengden antistoffer som ble påvist. Forfatterne tolker den utbredte forekomsten av antistoffer og den store andelen lave titere som forenlig med at EBHSV sirkulerer endemisk i studieområdene, og at mange harer har en viss beskyttelse. Et tydelig unntak var et offentlig oppdrettssenter for harer, der middels og høye titere var vanligere. Forfatterne foreslår at noen dyr hadde overlevd et utbrudd, mens andre hadde fått en inaktivert vaksine.

Lave antistoffmålinger beviser ikke sikkert at dyret tidligere har vært smittet av EBHSV: antistoffer mot et ikke-sykdomsfremkallende hare-kalicivirus kan også reagere i testen. Antistoffresultatene peker dermed mot utbredt eksponering hos de undersøkte harene, men lave målinger alene kan ikke vise hvilket virus som utløste immunresponsen.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Sykdom, parasitter & mikrobiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Sørhare Lepus europaeus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.