Asiagapenebb oppholdt seg helst nær vann og unna veier i Nepal

I Nepals lavland endres leveområdene til vannfuglene etter hvert som byene vokser og jordbruket intensiveres. En studie av asiagapenebb (Anastomus oscitans), en storkeart, tyder på at fuglene fortsatt bruker store deler av jordbrukslandskapet, men at de er særlig knyttet til områder nær vann og et stykke unna veier.
I september og oktober 2021 undersøkte forskerne 62 ruter, hver på 3 km og delt inn i tre delstrekninger på 1 km. De direkte observasjonene ga et anslag på forekomst på 71 %, men fuglene kan bruke et område uten å bli oppdaget. Da forskerne tok høyde for dette i en modell, steg anslaget for områdebruk til 88 %, selv om anslaget var usikkert. Sannsynligheten for å oppdage fuglene der de brukte et område, var bare omtrent én av to.
Lettere å få øye på fuglene nær bebyggelse
Modellen avdekket en forskjell mellom hvor fuglene oppholdt seg, og hvor lett det var å oppdage dem. Områder nær vann og lenger unna veier ble oftere brukt, mens storkene var lettere å få øye på nær bosetninger og dyrket mark. Direkte observasjoner alene kan dermed gi et annet inntrykk av fuglenes forhold til landskapet.
Funnene tyder på at asiagapenebb tolererer menneskepåvirkede landskap, men fortsatt er knyttet til våtmarker og mindre forstyrrede områder. Resultatene beskriver områdebruken i september og oktober, ikke gjennom hele året. Etter hvert som utbygging og intensivt jordbruk endrer landskapet, framhever forskerne betydningen av å ta vare på både jordbruksområder og våtmarker.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



