Antallet vannfuglreir i Vettangudi ble nesten halvert – uten tydelig nedgang i fugletallene

Vannfugler brukte fortsatt Vettangudi fuglereservat i Tamil Nadu i India, men forskerne registrerte færre reir og færre hekkende arter over tid. Forskjellen tyder på at antallet fugler som oppholder seg i et våtmarksområde, ikke alene forteller hvor godt området egner seg som hekkeplass.
Forskerne undersøkte hekkende vannfugler ved Periyakollukudi Tank, reservatets viktigste hekkevann. I åtte undersøkte hekkesesonger, fra 2012–13 til 2025–26, registrerte de 25 vannfuglarter. Sesongene lå ikke etter hverandre: I hver av dem besøkte forskerne området månedlig fra juli til januar og talte synlige fugler og reir.
Fugletellingene og reirtellingene viste ulike utviklingstrekk
Det samlede antallet vannfugler varierte fra år til år, men analysen viste ingen signifikant langsiktig utvikling. Antallet reir gikk derimot ned fra 396 i 2012–13 til 190 i 2025–26. Det laveste registrerte tallet var 163 i 2018–19. Også antallet arter som ble registrert hekkende, sank: fra 11 i en av de tidligere undersøkte sesongene til tre i 2025–26.
Asiagapenebb (Anastomus oscitans) og Orientibis (Threskiornis melanocephalus) var fortsatt blant de fremtredende hekkefuglene. Begge hadde sine høyeste registrerte fugletall i 2025–26: 500 asiagapenebber og 300 orientibiser. Reirtallene fulgte ulike mønstre. Asiagapenebb hadde flest registrerte reir i 2015–16, med 210, mens forskerne registrerte 120 orientibisreir i 2025–26.
Studien viste også nedadgående trender i hekkeregistreringene for Natthegre (Nycticorax nycticorax), Silkehegre (Egretta garzetta) og Rødvorteibis (Pseudibis papillosa). Silkehegre ble ikke registrert hekkende etter 2016–17, og natthegre ikke etter 2017–18.
Vann og vegetasjon forklarte ikke alle endringene
For å undersøke leveområdene delte forskerne satellittbilder fra august, da hekkingen begynner, og desember, nær høydepunktet i hekkesesongen, inn etter vann- og vegetasjonsdekke. I august hang større kartlagt vannareal signifikant sammen med lavere mangfold av hekkende vannfugler. Ingen av de målte arealtypene hadde derimot en signifikant sammenheng med antallet reir. Tett vegetasjon viste en positiv sammenheng med reirtallene, men resultatet var ikke statistisk signifikant. I desember var ingen av de målte arealtypene signifikant knyttet til mangfoldet.
Forfatterne opplyser også at gamle trær av Parkinsonia aculeata, som hegrer brukte som reirtrær, ble fjernet under arbeid med å utvide og utdype vannmagasinet. De foreslår at tapet av egnede reirtrær, sammen med økende dominans av Neltuma juliflora og andre endringer i leveområdet, kan ha bidratt til endringene i hekkingen. Sammenhengene mellom habitat og hekking er korrelasjoner; de viser ikke at habitatendringene forårsaket utviklingen i reirtallene.
Forskjellen mellom fugletall og reirtall har betydning for hvordan vi vurderer et våtmarksområde som hekkehabitat. Mange fugler kan fortsatt bruke området selv om færre reir og færre hekkende arter blir registrert. Studien viser derfor hvorfor det ikke er nok å telle fuglene som er til stede: Man må også undersøke om området fortsatt tilbyr egnede forhold for hekking.
Forfatterne anbefaler å beskytte og gjenopprette egnede reirtrær, opprettholde stabile vannforhold og redusere forstyrrelser i hekkesesongen. Studien omfattet åtte sesonger som ikke fulgte etter hverandre, og fugle- og reirtallene bygget på én telling ved sesongens høydepunkt hvert år. Slike tellinger fanger ikke opp hvor mange fugler som skifter område underveis, eller hekkinger som mislykkes. Resultatene viser derfor registrerte mønstre, men gir ikke et fullstendig bilde av hekkesuksessen.
ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.







