Avosetthunner trakk lenger enn hannene
Avosetthunner (Recurvirostra avosetta) trakk betydelig lenger sørover enn hannene i en GPS-studie av fugler som hekker i Nord-Europa. Studiens standardiserte mål på migrasjonsavstand var i gjennomsnitt 1 928 kilometer hos hunnene og 1 277 kilometer hos hannene, og hunnene brukte overvintringsområder lenger sør. Tallene er beregnede storcirkelavstander brukt til sammenligning, ikke den samlede lengden på fuglenes faktiske GPS-ruter.
Forskerne utstyrte 122 voksne fugler med solcelledrevne GPS-loggere som veide seks til ni gram. Fuglene ble fanget ved ni hekkekolonier i Tyskland, Nederland og Polen. Komplette trekkspor og alle variabler var ikke tilgjengelige for hver fugl; kjønnssammenligningen av migrasjonsavstand bygget på 43 hunner og 51 hanner. En rasteplass ble definert som et opphold på mer enn én time på samme sted under trekket.
For å kunne sammenligne fuglene på samme måte beregnet forskerne migrasjonsavstanden som storcirkelavstand i stedet for den faktiske flyruten. Den første etappen fra de polske hekkekoloniene til Vadehavet ble utelatt fra flere trekkberegninger fordi Vadehavet ble brukt som felles startpunkt. Sporingsdataene ble deretter brukt til å sammenligne tidspunkt, standardisert avstand, trekkhastighet og rastebruk mellom kjønn, årstider og hekkeområder.
De fleste fuglene fulgte den østatlantiske trekkruten. Tejo-estuariet i Portugal var det mest brukte overvintringsområdet og ble besøkt av 19 sporede individer, mens 87 % overvintret i Storbritannia, Frankrike, Spania eller Portugal. Fire fugler krysset Alpene på vei til Nord-Italia og dokumenterte en mindre vanlig innlandsrute.
Hunnene forlot Vadehavet tidligere om høsten og kom tidligere fram til overvintringsområdene enn hannene. Hannene oppholdt seg lenger i Vadehavet etter hekking. Om våren forlot hunnene overvintringsområdene tidligere, men kjønnene skilte seg ikke signifikant i ankomsttid til Vadehavet eller hekkekoloniene. Vårtrekket gikk raskere og hadde flere, men kortere raster enn det langsommere høsttrekket.
Vadehavet var et sentralt område for næringsopplagring
Forfatterne beskriver Vadehavet som et sentralt område for næringsopplagring, også for de fleste fuglene som hekket ved Szczecin-lagunen i Polen før de fortsatte sørover. De påpeker at det polske utvalget var forholdsvis lite og manglet vårspor, og at den første flygningen fra polske kolonier til Vadehavet ikke inngikk i flere av trekkberegningene.
Én mulig forklaring på kjønnsforskjellen er lavere vingebelastning hos hunnene: mindre kroppsmasse i forhold til vingestørrelsen kan gi mer energieffektiv langdistanseflyging. Siden vingeflate ikke ble målt, brukte studien kroppsmasse delt på vingelengde som en proxy i stedet for å måle egentlig vingebelastning direkte. Hunnene hadde lavere verdi, noe som er forenlig med — men ikke beviser — bedre flygeøkonomi. Andre forklaringer, blant annet forskjeller i kuldetoleranse og konkurranse i vinterområdene, er også fortsatt hypoteser.
Atferd
Lignende nyheter
Unge kaktusvåker manipulerte kongler i omtrent fem minutter
To unge kaktusvåker i Buenos Aires-provinsen rev kongler løs fra trær, bar dem til nye sitteplasser og manipulerte…
Les saken →
Klippeduer foretrakk prediktiv informasjon selv om den ga mindre mat
Sju klippeduer foretrakk et informativt alternativ som ga mat i 20 prosent av forsøkene framfor et ikke-informativt alternativ…
Les saken →
Rhesusaper lot seg lettere forstyrre av irrelevant synsinformasjon når oppgaven var usikker
To rhesusaper tok mindre presise visuelle beslutninger når oppgaven var usikker. Registreringer og mikrostimulering i primær synsbark tydet…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.