Hopp til innhold

De fleste sporede makrellternene fra én tysk Østersjøkoloni brukte vestruten; 18 % brukte østruten

Common tern standing on a rock

Makrellterner (Sterna hirundo) fra en hekkekoloni på den tyske Østersjøkysten fulgte to tydelig forskjellige ruter til overvintringsområder i Afrika. Av 71 fugler som ble fulgt med lysloggere, brukte 58 den vestlige trekkruten, mens 13 — 18,3 % — brukte en østlig rute. Slike små loggere anslår grov posisjon ut fra tidspunktet for soloppgang og solnedgang; de er mindre romlig presise enn GPS, men kan følge trekket gjennom store deler av årssyklusen.

Fuglene på den vestlige ruten trakk gjennom Vadehavet og langs kysten av Frankrike, Portugal og Spania før de fulgte Vest-Afrika sørover. Senegal og Mauritania var viktige rasteområder under høsttrekket, mens mange fortsatte til vinterområder langs kysten av Namibia og Sør-Afrika. Fuglene på den østlige ruten krysset eller rundet det østlige Middelhavet og fulgte Rødehavet og den østafrikanske kysten mot Mosambikkanalen. Blant alle de sporede fuglene overvintret 11 utenfor Mosambik og to utenfor Madagaskar; én fugl på den østlige ruten fortsatte i stedet rundt Kapp det gode håp til Cape Town, mens én fugl på den vestlige ruten nådde Mosambikkanalen.

Effektplott som viser forskjeller i høsttrekkets start, trekkvarighet, rasteperioder og ankomst til vinterområdet hos makrellterner med ulike ruter og vinterområder
Trekkrute og overvintringsområde påvirket trekkvarighet og tid på rasteplasser sterkt, mens kjønn påvirket avreisetidspunktet. Figur 3 fra Piro et al. (2026), Movement Ecology, CC BY 4.0.

Den østlige ruten krevde langt mer tid

Trekkrute og overvintringsområde var de viktigste faktorene som hang sammen med trekklengde og tid brukt på rasteplasser. I modeller basert på komplette trekk hos fugler med kjent kjønn brukte individer på den østlige ruten med vinterområde i Øst-Afrika omtrent 29 til 44 dager lengre tid på trekket enn de to gruppene på vestlig rute. De tilbrakte også omtrent 35 til 43 flere dager på rasteplasser.

Kjønn påvirket først og fremst når trekket startet. Hunnene begynte høsttrekket i gjennomsnitt 10,2 dager tidligere enn hannene og vårtrekket 4,6 dager tidligere. Ankomsten tilbake til hekkeområdet hang i studiens modeller sammen med år, ikke med kjønn eller trekkrute, men forfatterne påpeker at utvalget var svært lite i enkelte år.

Den østlige trekkruten var vanligere enn ringfunn hadde tydet på

Ringfunn hadde lenge tydet på at makrellterner fra Vest- og Sentral-Europa hovedsakelig brukte den østatlantiske trekkruten. Nyere sporingsstudier har avdekket en østafrikansk rute, og det nye materialet viser at den ble brukt av en betydelig minoritet av fuglene fra Riether Werder, ikke bare av enkeltindivider.

Forfatterne peker på trekkrute og overvintringsområde som viktige forklaringer på variasjon i trekklengde og tid på rasteplasser, mens kjønn bidrar til variasjon i avreisetidspunkt. De påpeker også at Riether Werder fortsatt er den eneste kjente makrellternekolonien der fugler som bruker begge trekkrutene og tre ulike vinterområder er dokumentert hekkende i samme koloni og i par med hverandre. Nesten alle individene ble bare fulgt i ett år; bare to hadde to komplette årssykluser, og begge beholdt vestruten og sørafrikansk vinterområde begge år. Studien beskriver derfor blandingen av trekkstrategier i kolonien sikrere enn hvor trofaste enkeltindivider er mot samme rute fra år til år.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Makrellterne Sterna hirundo Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.