Habitat og byttedyr hang sterkere sammen med fortsatt leopardforekomst enn press fra tiger i Bhutan
En landsdekkende kamerafellestudie i Bhutan fant at leopardens (Panthera pardus fusca) utholdenhet i landskapet var sterkere knyttet til habitat og byttedyr enn til overordnet press fra tiger (Panthera tigris). Studien kombinerte nasjonale tigerundersøkelser fra 2014–2015 og 2021–2022 for å undersøke leopardtetthet, endringer i områdebruk og døgnaktivitet.
I tetthetsanalysen for 2021–2022 produserte 1 188 fungerende kamerastasjoner 91 498 kameradøgn. Forskerne fikk 9 132 leopardbilder, fordelt på 557 uavhengige registreringer av 243 individuelt gjenkjente leoparder. En romlig fangst–gjenfangstmodell anslo en gjennomsnittlig tetthet på 1,02 leoparder per 100 km² i det analyserte området, tilsvarende omtrent 319 leoparder.
Habitatvariabler var de tydeligste forklaringene på leopardtetthet
Leopardtettheten sank med økende høyde over havet, tetthet av bekker og elver og tredekke. Tettheten var høyest i deler av sør-sentrale, sørøstlige og nordøstlige Bhutan og lavere i store deler av vest.
Den negative sammenhengen med tredekke gikk i motsatt retning av forskernes forventning om at tettere vegetasjon skulle gi skjul og jaktmuligheter. Datasettet registrerte imidlertid bare vegetasjon høyere enn fem meter og fanget derfor ikke opp busker og annen lav vegetasjon som leoparder kan bruke. Forfatterne foreslår også at tette vassdragsnett i Bhutans bratte monsunlandskap kan fungere som fysiske barrierer, men denne mekanismen ble ikke testet direkte.
Byttedyrindeksen inngikk i noen av de beste tetthetsmodellene, men den direkte effekten på tetthet var usikker. Også samspill mellom tigertetthet, byttedyr og bosetning var svake og usikre. Tetthetsanalysen viste dermed ikke en enkel sammenheng der mer byttedyr eller færre tigere automatisk ga flere leoparder.
Mer byttedyr hang sammen med lavere sannsynlighet for lokal forsvinning
De gjentatte landsdekkende undersøkelsene lot forskerne stille et annet spørsmål: om 5 × 5 km-ruter fortsatt ble brukt mellom 2014–2015 og 2021–2022. I denne dynamiske forekomstmodellen betydde «lokal utdøing» at en rute som ble brukt i første undersøkelsesperiode ikke lenger ble brukt i den andre. Det betyr ikke at arten forsvant fra en større region.
Sannsynligheten for lokal forsvinning sank når det ble registrert flere viktige byttedyr. Byttedyrindeksen kombinerte indiamuntjak (Muntiacus muntjak), sambar (Rusa unicolor) og villsvin (Sus scrofa). Områder med flere av disse byttedyrene hadde større sannsynlighet for fortsatt bruk av både leopard og tiger over tid.
Indeksen var bevisst grov. Den tok ikke med mindre leopardbyttedyr som gnagere, haredyr og primater og beskriver derfor først og fremst tilgjengeligheten av større, delte byttedyr — ikke hele matgrunnlaget for noen av rovdyrene.
Leopardene viste liten overordnet unnvikelse av tiger
I modellene for de to artene var leopardens områdebruk litt høyere der tiger forekom enn der tiger manglet, men usikkerheten rundt estimatene overlappet betydelig. Begge artene brukte også lavereliggende områder mer, og områdebruken gikk ned med økende tetthet av vassdrag.
Kattedyrene skilte seg heller ikke tydelig i tid. Døgnaktiviteten overlappet sterkt, og leopardens aktivitetsmønster skilte seg ikke tydelig mellom områder med høy og lav tigertetthet. Dette gir liten støtte til omfattende tidsmessig unnvikelse av tiger på den landsdekkende skalaen studien undersøkte.
Studien fant også bare svak og usikker støtte til en «menneskeskjold»-effekt, der leoparder kunne tenkes å bruke mer menneskepåvirkede områder for å redusere møter med tiger. Dataene støtter derfor ikke et enkelt bilde der leoparder generelt presses bort fra tigere eller systematisk søker mot mennesker som tilflukt fra dem.
Forhold nedenfra i næringskjeden veide tyngre enn overordnet tigerpress
I økologien er bottom-up-effekter ressurser og habitatforhold som støtter en bestand, som byttedyr og brukbart habitat. Top-down-effekter er press ovenfra, blant annet fra en dominant konkurrent eller predator — her tigeren. På skalaene som ble analysert i Bhutan, hadde bottom-up-forholdene større betydning for leopardens utholdenhet enn overordnet undertrykking fra tiger.
Det betyr ikke at tigere aldri påvirker leoparder lokalt. Studien var laget for å finne landsdekkende mønstre, og konkurranse kan fortsatt være viktig på finere skala. Forfatterne mener derfor leopardvern i tigerlandskap bør opprettholde sammenhengende, funksjonelle leveområder og sterke byttedyrbestander framfor å anta at flere tigere nødvendigvis vil fortrenge leopardene. Tigerrettet vern og tiltak mot krypskyting kan samtidig gagne leoparder når de beskytter det samme habitatet og byttedyrgrunnlaget.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.