Hopp til innhold

Utholdenheten hos blåmeishanner økte 157 % da ungene krevde mer mat

Eurasian blue tit at a nest box while feeding chicks
Forskning · Fysiologi

Blåmeishanner (Cyanistes caeruleus) økte den maksimale arbeidskapasiteten etter hvert som belastningen ved å mate voksende unger ble større, ifølge en studie publisert 31. mars 2026. Forskerne målte de samme hekkende hannene i Sør-Sverige tidlig i ungeperioden og igjen nær toppen av ungefôringen, samtidig som noen kull ble gjort kunstig større.

Den tydeligste endringen gjaldt utholdenhet. Mellom dag 5 og 14 etter klekking økte gjennomsnittlig utholdenhet fra 9,8 til 25,1 minutter, en økning på 157 %. Maksimal treningsutløst metabolsk rate økte med 16 % i samme periode. Også metabolismen målt rett før og etter belastningen økte etter hvert som ungene vokste.

Arbeidskapasiteten endret seg gjennom hekkingen

Resultatene viser at maksimal fysisk arbeidskapasitet hos frittlevende hekkefugler ikke er fastlåst. Forskerne tolker økningen som fysiologisk fleksibilitet knyttet til den større mengden vedvarende arbeid som må utføres når eldre reirunger trenger mer mat.

Hanner som matet kunstig forstørrede kull viste også tegn til større arbeidskapasitet enn hanner med uendrede kull, men denne effekten var avhengig av foreldrenes alder. Den var tydelig hos unge fugler, men ikke hos eldre hanner, noe som viser at alder og erfaring påvirker hvor sterkt foreldrene kan justere seg til økt arbeidsbelastning.

Foreldrene arbeidet ikke bare mot et fast fysiologisk tak

Studien undersøker ideen om at foreldreinnsatsen kan være begrenset av en fast maksimal kapasitet for langvarig aerob aktivitet. Målingene viser i stedet at selve kapasiteten kan endres i løpet av én hekkesyklus. Forfatterne foreslår at nylig fysisk aktivitet, alder og erfaring, atferd og tilgang på ressurser alle kan påvirke hvor stor fysiologisk kapasitet fuglene uttrykker.

Kroppsvekten sank bare svakt mellom de to målingene, med omtrent 0,1 gram i gjennomsnitt, samtidig som utholdenheten og den metabolske kapasiteten endret seg langt mer gjennom de ni dagene med ungefôring.

Kilder og bildekreditering

  1. Engert, E. R., Nord, A., Andreasson, F., & Nilsson, J.-Å. (2026). Flexibility of exercise capacity during nestling feeding in blue tits. Journal of Experimental Biology, 229(7), jeb251043. https://doi.org/10.1242/jeb.251043Primær, fagfellevurdert og åpent tilgjengelig artikkel publisert på nett 31. mars 2026 under CC BY 4.0. Utholdenheten hos blåmeishanner økte fra 9,8 til 25,1 minutter, og maksimal treningsutløst metabolsk rate økte med 16 prosent mellom dag 5 og 14 av ungefôringen.

Bilde: Frau1985 / Wikimedia Commons — blåmeis ved en fuglekasse mens den mater unger; representativt hekkebilde, ikke en av studiefuglene. · CC BY-SA 3.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Fysiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Blåmeis Cyanistes caeruleus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.