Hopp til innhold

En mikrofonrekke hjalp programvare med å oppdage fuglekall i skogen

Automatisk lydopptak kan registrere dyreliv uten at en observatør er til stede, men bakgrunnsstøy i skogen kan overdøve fuglekall og gjøre dem vanskelige for programvare å kjenne igjen. Ved Silwood Park i Storbritannia undersøkte forskerne om sambehandling av opptak fra seks mikrofoner kunne hjelpe BirdNET 2.4 med å oppdage rop fra blåmeis (Cyanistes caeruleus).

Forskerne sammenlignet to måter å stille inn mikrofonrekken på. Begge bygde på impulsresponser – målinger av hvordan lyd fra en bestemt posisjon når mikrofonene. Den ene typen ble målt i et laboratorium, den andre i skogen, der refleksjoner og andre forhold i omgivelsene påvirker lyden. Målingene ble brukt i stråleforming, en metode som kombinerer mikrofonsignalene slik at lyd fra en valgt retning framheves og konkurrerende støy dempes. Forskerne sammenlignet også med én mikrofon alene og med et enkelt gjennomsnitt av signalene fra mikrofonene.

I avspillingsforsøk i skogen spilte forskerne av 1680 blåmeisrop fra avstander på 1 til 64 meter, med 240 rop på hver avstand. Begge stråleformingsoppsettene ga som regel flere registreringer eller høyere sikkerhet i BirdNETs registreringer enn én mikrofon alene. Oppsettet basert på målinger fra skogen økte antallet registrerte rop på 16, 32 og 64 meters avstand. Laboratorieoppsettet gjorde det på 16 og 32 meter. På 64 meter var det få registreringer, så forskjeller i sikkerhet kunne ikke testes pålitelig.

Forskerne testet også fuglekall mot opptak av skoglyder i et kontrollert lydmiljø med flere høyttalere. Der varierte de forholdet mellom fuglekall og bakgrunnslyd fra +30 til −30 desibel. Samlet over tilsvarende utfordringsnivåer i disse testene og avspillingsforsøkene økte den gjennomsnittlige sikkerhetsskåren med 0,15 med responser målt i skogen og med 0,11 med laboratoriemålinger. Fordelen med skogsmålingene hadde statistisk støtte, men var liten. Et enkelt gjennomsnitt av mikrofonkanalene fungerte ofte dårligere enn én mikrofon alene: Flere mikrofoner hjalp bare når signalene ble kombinert slik at retningsinformasjonen ble bevart.

Et separat opptak på 33 minutter fanget naturlige skoglyder, ikke avspilling fra høyttaler. Bare to arter oppfylte studiens krav til registreringer: gjerdesmett (Troglodytes troglodytes) og grønnspett (Picus viridis). Begge stråleformingsoppsettene økte BirdNETs sikkerhet for rop fra begge artene, og laboratorieoppsettet ga flest registreringer av hver av dem. Enkelt gjennomsnittsberegning reduserte sikkerheten for gjerdesmetten. Denne kontrasten viser at målinger fra skogen ikke ga best resultat i alle testene. Forfatterne vurderer stråleforming basert på målte lydresponser som en mulig måte å forbedre automatisk fuglekalldeteksjon i krevende lydmiljøer. Målinger fra et laboratorium kan være et praktisk alternativ når målinger fra det enkelte stedet ikke er tilgjengelige.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Blåmeis Cyanistes caeruleus Utforsk arten Gjerdesmett Troglodytes troglodytes Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.