Fullstendig telling i 2024 fant bare 16 blåråkepar i studieområdet i Jaén
En langtidsstudie av blåråke (Coracias garrulus) i Jaén og tilgrensende deler av Córdoba sør i Spania fant bare 16 hekkende par i 10 aktive territorier under en fullstendig telling i 2024. Studien, publisert på nett 5. juni 2026, samlet overvåkingsdata fra 2004 til 2025 fra 18 kommuner og 55 kjente hekketerritorier.
Gjennom hele overvåkingsperioden dokumenterte forskerne et historisk maksimum på 65 par knyttet til 55 territorier. De beskriver kontrasten mot 2024-tellingen som en alvorlig tilbakegang, men understreker samtidig en viktig metodisk begrensning: tellingene var ikke fullstendige eller like omfattende hvert år. Det historiske maksimumet kombinerer registreringer fra ulike år og betyr ikke nødvendigvis at 65 par var til stede samtidig. Forfatterne sier derfor at sammenligningen først og fremst viser den kjente historiske utbredelsen opp mot den grundige situasjonsbeskrivelsen fra 2024, og ikke et helt nøyaktig mål på den demografiske tilbakegangen.
Tilbakegangen var også tydelig geografisk. Av 122 undersøkte ruter på 10 × 10 kilometer hadde 20 hatt blåråke på et tidspunkt i overvåkingsperioden, mens bare sju fortsatt var besatt av minst ett par i den aktuelle kartleggingen. Forfatterne tolker tapet fra tidligere besatte områder som lokale forsvinninger, ikke som at fuglene bare har flyttet til nye deler av studieområdet.
Olivenlandskap og gamle bygninger preget de gjenværende territoriene
De fleste hekketerritoriene lå i jordbrukslandskap dominert av olivenlunder. Olivendyrking preget 84,5 % av områdene rundt de registrerte territoriene, mens kornåkre sto for 15,5 %. Forskerne fant at territorier i kornområder hadde en tendens til å være besatt over lengre tid og ofte hadde høyere ungeproduksjon, men understreker uttrykkelig at studien ikke kan fastslå at forskjellene skyldes arealbruken. De etterlyser videre undersøkelser av dette.
Tilgangen på reirplasser var også viktig. Hulrom i bygninger utgjorde 76,9 % av de registrerte reirplassene, fulgt av reirkasser med 15,4 %, spesialbygde hekkekonstruksjoner med 4,6 % og trehull med 3,1 %. Flere territorier sluttet å bli brukt etter at gårdsbygninger med reirplasser raste sammen eller ble bygget om.
Plantevernmidler og tap av reirplasser dominerte de registrerte truslene
Studien registrerte også trusler rundt de kjente territoriene. Overdreven bruk av plantevernmidler – ugressmidler, insektmidler og soppmidler – utgjorde 63,6 % av de registrerte trusselobservasjonene. Forfatterne knytter dette særlig til intensiv olivendyrking, der gjentatte behandlinger kan redusere mengden store virvelløse dyr som blåråka lever av. Tap og forringelse av tradisjonelle landbruksbygninger utgjorde 21,8 % av de registrerte truslene. I 2025 ble dessuten mer enn 500 trær fjernet langs tre lokale veier; forfatterne opplyser at mange av dem hadde vært brukt av stabile blåråkepar.
Reirkasser hadde delvis kompensert for tap av naturlige hulrom og reirplasser i bygninger enkelte steder, og intensivt overvåkede lokaliteter med reirkasser hadde hatt forholdsvis stabil bruk. I delutvalget med reproduksjonsdata var gjennomsnittet 4,18 unger per par i reirkasser og 3,75 i spesialbygde hekkekonstruksjoner, mot 3,46 i hulrom i gårdsbygninger; disse tallene gjelder bare de mer intensivt fulgte lokalitetene, ikke hele bestanden. Forfatterne peker samtidig på at kunstige kasser kan bli svært varme dersom de plasseres dårlig, slik at orientering og skygge er viktig i middelhavsklimaet.
Forskerne anbefaler å bevare tradisjonelle bygninger med aktive reirplasser, beholde gamle trær langs veier og jordekanter, sette opp og vedlikeholde reirkasser på egnede steder, begrense bruken av insektmidler i hekketerritoriene og fortsette standardisert bestandsovervåking.
Bestand & status
Lignende nyheter
Afrikabøffelflokker var konsentrert i våtmark og skog i tørketiden i Gambella
En toårig studie i Gambella nasjonalpark i Etiopia fant svært like, men usikre bestandsestimater i 2022 og 2023.…
Les saken →
Skjestorkkolonien ved Therthangal var tilbake på 12 aktive reir etter full hekkesvikt
Seks hekkesesonger ved Therthangal Bird Sanctuary i Tamil Nadu varierte fra 12 aktive reir hos skjestork i 2022–2023…
Les saken →
Rapporteringsraten for kuhegre økte fra 0,38 til 0,60 i sørafrikanske atlasdata
En systematisk gjennomgang av 173 studier fant gjennomgående stabile eller økende kuhegrebestander i de best undersøkte delene av…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.