Portugals hekkebestand av blåråke økte 26 % mens hekkeområdet krympet 67 %

Mer enn to tiår med overvåking i Portugal viser en tydelig kontrast for blåråke (Coracias garrulus): antallet hekkende par har økt, samtidig som området arten hekker i har krympet kraftig. Studien fra 2026 anslår at den nasjonale hekkebestanden har økt med rundt 26 % siden 2009, mens hekkeområdet har blitt redusert med omtrent 67 % siden begynnelsen av 2000-tallet.
Forskerne kombinerte flere langvarige datasett for å vurdere bestanden. Materialet omfattet rundt 650 hekkeforsøk, fangst- og gjenfangstdata fra mer enn 1 500 ringmerkede blåråker og nasjonale tellinger av arten. Den nåværende portugisiske bestanden anslås til 72–82 hekkende par.
Omtrent 96 % av hekkebestanden finnes nå i Castro Verde
Bestandsøkningen er blitt stadig mer konsentrert til én del av landet. Omtrent 96 % av Portugals hekkende blåråker finnes nå i verneområdet Castro Verde i Baixo Alentejo. Utenfor Castro Verde registrerte studien bare tre par, i verneområdene São Vicente og Vila Fernando.
Kunstige reirplasser har fått særlig stor betydning i dette kjerneområdet. Ifølge studien hekker 81 % av parene i Castro Verde nå i kunstige reirplasser som er satt opp for å kompensere for mangel på egnede naturlige hulrom. Forfatterne knytter bestandsøkningen i området særlig til den langvarige tilgangen på kunstige reirplasser og økt hekkeproduktivitet, som del av et bredere naturvernarbeid med habitatforvaltning.
Den sterke konsentrasjonen gjør samtidig bestandsveksten sårbar. Når nesten hele bestanden er samlet i ett område, kan lokale endringer i leveområdene eller naturvernarbeidet få stor betydning. Forskerne fant også at blåråkene i liten grad gjenetablerer seg i områder der arten tidligere har forsvunnet.
Begrenset spredning kan bremse gjenetablering andre steder
Avstandene mellom gamle og nye hekkeområder var vanligvis korte. Unge blåråker etablerte seg i gjennomsnitt 9,7 kilometer fra stedet der de selv ble klekket, mens voksne fugler som skiftet hekkelokalitet flyttet seg i gjennomsnitt 2,5 kilometer. Forfatterne mener den begrensede spredningen bidrar til å forklare hvorfor veksten i Castro Verde ikke har ført til en tilsvarende gjenetablering i større deler av artens tidligere portugisiske utbredelse. Fangst–gjenfangstanalysene anslo samtidig den årlige overlevelsen til rundt 64 % hos voksne og 22 % hos ungfugler. Den årlige stedtroheten til hekkeplassen var høy, rundt 81 %; hannene var mer stedtro enn hunnene, og fuglene kom oftere tilbake til samme lokalitet etter en vellykket hekking.
Bestandsveksten har ikke fjernet den nasjonale sårbarheten
Forskerne beskriver derfor utviklingen som et naturvernresultat med en tydelig svakhet. Langvarig tilgang på kunstige reirplasser og habitatforvaltning har bidratt til vekst i kjernebestanden, men blåråka er fortsatt kritisk truet i Portugal, geografisk sterkt konsentrert og avhengig av at naturverntiltakene fortsetter.
De peker på to viktige oppgaver videre: å bevare forholdene som har gjort bestandsveksten i Castro Verde mulig, samtidig som det skapes bedre muligheter for at blåråka kan etablere seg på nytt andre steder. Langvarig overvåking er fortsatt viktig for å se om tiltakene virker og for å justere forvaltningen når forholdene endrer seg.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



