Britiske vintertrender skilte lag: toppandindeksen på laveste nivå på fire tiår mens kanadagåsindeksen økte 60 %

Offisiell britisk statistikk for vinterende vannfugler publisert 16. april 2026 viste svært ulike utviklinger hos to velkjente arter. Indeksen for toppand (Aythya fuligula) falt til det laveste nivået siden 1985/86, mens indeksen for kanadagås (Branta canadensis) lå 60 % høyere enn 25 år tidligere.
Tallene bygger hovedsakelig på Wetland Bird Survey og beskriver utjevnede bestandsindekser, ikke fullstendige nasjonale tellinger. En indeks viser den relative utviklingen i den overvåkede vinterbestanden over tid; den forteller ikke hvor mange fugler som totalt fantes i landet. 25-årstrenden sammenligner 1998/99 med 2023/24, mens tiårstrenden sammenligner 2013/14 med 2023/24. Data fra vinteren 2024/25 inngår også i beregningen av de utjevnede indeksene.
Toppand falt 22 % over ti år
Den britiske toppandindeksen gikk ned 22 % over ti år og 21 % over 25 år. Tiårsnedgangen var 16 % i England, 16 % i Wales, 28 % i Skottland og 46 % i Nord-Irland. Nord-Irland hadde også en nedgang på 79 % over 25 år, og den nyeste indeksen var rekordlav.
Langtidstrenden var ikke negativ overalt: England lå 2 % høyere enn 25 år tidligere og Wales 15 % høyere, mens Skottland gikk tilbake 25 %. Siden toppand er delvis trekkende, kan endringer i den britiske vinterindeksen gjenspeile både bestandsendring og omfordeling innenfor den større trekkruten.
Kanadagås økte 60 % nasjonalt, men gikk tilbake i Nord-Irland
Den britiske kanadagåsindeksen økte 60 % over 25 år og 27 % over ti år. England økte 49 % og Wales 140 % over 25 år, mens Skottland økte 375 %. Nord-Irland gikk motsatt vei, med nedgang på 44 % over 25 år og 45 % over ti år.
JNCC påpeker at den etablerte introduserte kanadagåsen fortsatt øker nasjonalt, selv om tiårsveksten er noe lavere enn i forrige års publisering.
Indeksene beskriver vinterbruken av Storbritannia, ikke hele trekkrutebestandene
Vinterutbredelsen kan endre seg med vær, mattilgang, vannstand og trekkstrategi. Vinteren 2024/25 var mildere enn normalt i Europa, og forkortet trekk der fugler stopper lenger øst eller nord kan redusere britiske tellinger av trekkende vannfugler uten en tilsvarende nedgang i hele bestanden. JNCC advarer derfor mot å tilskrive en indeksendring én enkelt årsak uten kunnskap fra resten av trekkruten.
ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.




