Hopp til innhold

Brunvarslere i Laos tok til vingene på større avstand enn tornskater i Polen

Male red-backed shrike perched on a thorny branch
Forskning · Atferd

En feltstudie som sammenlignet brunvarsler (Lanius cristatus) i Laos og tornskate (Lanius collurio) i Polen fant en tydelig forskjell i hvor nær fuglene lot en person komme før de tok til vingene. Hos brunvarsler var gjennomsnittlig fluktavstand 53,7 meter, mot 26,4 meter hos tornskate.

Fluktavstand, ofte forkortet FID etter det engelske flight-initiation distance, er avstanden mellom en observatør som nærmer seg og fuglen idet fuglen begynner å flykte. Målet brukes som uttrykk for unnvikelsesatferd og opplevd risiko.

Brunvarslerne satt også lenger fra bebyggelse

Feltarbeidet ble gjort våren 2024 ved åtte lokaliteter i Laos og 15 i Polen. Forskerne registrerte 171 sitteplasser: 69 hos brunvarsler og 102 hos tornskate. Hvert transekt ble undersøkt én gang for å redusere risikoen for å måle samme individ flere ganger.

Sitteplassene til brunvarsler lå lenger fra bebygde områder, med en medianavstand på 0,97 km mot 0,61 km hos tornskate. Artene skilte seg derimot ikke tydelig i avstanden til grusveier eller asfaltveier.

Modellene viste også at fugler nærmere bebyggelse gjerne lot en person komme mindre nær før de flyktet, mens større startavstand for observatøren hang sammen med lengre FID. Artsidentitet var fortsatt en viktig forklaringsvariabel for fluktavstanden.

Menneskelig press er en plausibel forklaring, ikke en isolert test

Forfatterne tolker den sterkere unnvikelsen i Laos i lys av regionalt menneskelig press. Opportunistisk fuglejakt forekommer rundt landsbyer og jordbruksområder i de laotiske studielandskapene, mens ulovlig uttak av små spurvefugler beskrives som ubetydelig i Polen. I en slik sammenheng kan mennesker nær bosetninger representere en mer direkte trussel for fugler i Laos.

Sammenligningen kan likevel ikke isolere jaktpress fra alle andre forskjeller mellom gruppene. Brunvarsler ble undersøkt under overvintring eller tidlig vårtrekk, mens tornskate ble undersøkt nær starten av hekkesesongen. Habitatstruktur, predatorsamfunn, mattilgang og artsforskjeller i atferd kan også bidra.

Det sikre resultatet er derfor atferdsmessig, ikke kausalt: brunvarslerne i den laotiske studiekonteksten satt lenger fra bebyggelse og startet flukten mens observatøren var betydelig lenger unna enn tornskatene i Polen. Mønsteret er forenlig med at høyere menneskeskapt risiko bidrar til forskjellen, men studien viser ikke at jakt alene forårsaket den.

Kilder og bildekreditering

  1. Kasprzykowski, Z., Goławski, A., Mitrus, C., Xayyasith, S., & Obłoza, P. (2026). Escape response and perch-site choice in shrikes: Effects of human disturbance in Europe and Southeast Asia. PeerJ, 14, e21506.Primary open-access study under CC BY 4.0. Fieldwork covered 69 brown shrike perching sites at eight locations in Laos and 102 red-backed shrike sites at 15 locations in Poland, measuring flight-initiation distance and proximity to roads and built-up areas.

Bilde: Juan Lacruz / Wikimedia Commons — hann av tornskate (Lanius collurio), fotografert 7. mai 2016. Originalbildet på 2107×1185 brukes ubeskåret; representativt artsbilde, ikke en studiefugl. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Atferd

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Brunvarsler Lanius cristatus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.