Årlige personskader og dødsfall etter tigerangrep økte fra 4,6 til 11,4 rundt Chitwan–Parsa

En tiårig studie av menneske–tiger-konflikt rundt Chitwan og Parsa nasjonalparker i Nepal registrerte 80 personskader og dødsfall etter angrep fra tiger (Panthera tigris) mellom 2014/15 og 2023/24. Studien ble publisert i Ecology and Evolution 15. juli 2026 og undersøkte utviklingen over tid, hvor hendelsene var konsentrert, omstendighetene rundt angrepene og hvilke tiltak lokalsamfunnene foretrakk.
Forskerne brukte offisielle registreringer sammen med semistrukturerte intervjuer med overlevende eller representanter for husholdningene deres. Intervjuene fulgte et felles hendelsesskjema, men ga rom for oppfølgingsspørsmål. Opplysninger om tigerens aldersklasse eller skadestatus kom fra overlevende, vitner eller fangstteam når dette var kjent, ikke fra en standardisert biologisk undersøkelse av hver tiger. Dødelige og ikke-dødelige angrep forekom i omtrent like stort omfang. Mer enn tre firedeler av de angrepne var menn, noe forfatterne i hovedsak knytter til at menn oftere deltar i risikofylte aktiviteter i skogen, som innsamling av ressurser, husdyrgjeting og håndtering av konfliktsituasjoner.
Registrerte personskader og dødsfall økte og samlet seg i konfliktområder
Antallet registrerte personskader og dødsfall økte gjennom tiåret. Det årlige gjennomsnittet steg fra 4,6 tilfeller i 2014/15–2018/19 til 11,4 i 2019/20–2023/24. Forskerne fant også en positiv sammenheng mellom anslagene for tigerbestanden og antallet menneskelige ofre, men presiserer selv at sammenhengen er assosiativ og ikke viser årsak. Utvidelse av bosetninger, avhengighet av skogressurser og befolkningsvekst i buffersonene kan også bidra.
De fleste registrerte hendelsene skjedde i buffersonen til Chitwan nasjonalpark. Kartleggingen pekte ut Budhirapti Buffer Zone User Committee, Madi Valley og tilgrensende områder som viktige konfliktområder. Hendelser var vanligere i monsuntiden og om våren, og personer som gikk alene inn i tigerhabitat var mer utsatt enn personer som gikk i grupper.
Ifølge studien var de fleste angrepene knyttet til eldre, skadde eller subadulte tigre. Forskerne undersøkte også lokale holdninger til tiltak som kan redusere konflikten. Informasjon og opplæring ble rangert som de mest foretrukne tiltakene, samtidig som lokalsamfunnene gjennomgående hadde positive holdninger til tigervern til tross for risikoen.
Forfatterne anbefaler at tiltak rettes mot kjente konfliktområder og mot mennesker som gjennom daglige aktiviteter oppholder seg i skogen. Forslagene omfatter informasjon og opplæring, sterkere fysiske barrierer, håndtering av enkeltindivider som gjentatte ganger skaper konflikt og videre utprøving av masker bak på hodet – masker som skal få en tiger som nærmer seg bakfra til å oppfatte at den er blitt sett – som mulig avskrekking. Studien presenterer tiltakene som måter å bedre sikkerheten på samtidig som støtten til tigervern opprettholdes i et landskap der både tigerbestanden og menneskers bruk av skogen rundt har økt.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



