Grupper av diademmarekatt foretrakk lite forstyrret kaffeskog og unngikk åpent kronedekke

To grupper av underarten Cercopithecus mitis boutourlinii av diademmarekatt, som levde under svært ulike nivåer av menneskelig påvirkning i en etiopisk kaffeskog, viste den samme tydelige habitatpreferansen: begge valgte uforstyrret naturlig kaffeskog og unngikk områder med åpent kronedekke innenfor leveområdene sine.
Forskerne fulgte de to gruppene i 15 måneder, fra november 2016 til januar 2018, i Hamuma Coffee Forest i det vestlige Etiopia. Den ene, kalt Low Disturbance-gruppen, besto av 55–58 individer og oppholdt seg hovedsakelig i uforstyrret naturlig skog og lett modifisert skyggekaffeskog. High Disturbance-gruppen besto av 32–35 individer og levde for det meste i sterkt modifisert kaffeskog med åpent kronedekke og i skyggekaffeskog.
Gruppene skilte seg mer i sosial aktivitet og arealbruk enn i dagsaktivitet
Til tross for denne forskjellen i hvilke habitater som var tilgjengelige, ga analysen ikke klar støtte for gruppeforskjeller i hvor mye tid de brukte på spising, forflytning eller hvile. Sosial aktivitet var derimot tydelig høyere i gruppen med lavere forstyrrelse. Forfatterne peker på at denne gruppen var større og dermed hadde flere mulige sosiale partnere, noe som kan ha bidratt til forskjellen.
Arealbruken viste et tydeligere skille. Gruppen i det mest forstyrrede landskapet brukte et større leveområde og et større kjerneområde, mens gruppen med lavere forstyrrelse konsentrerte arealbruken innenfor et mindre område. Analysen ga likevel ikke klar støtte for en forskjell i daglig forflytningslengde mellom gruppene, verken gjennom året eller mellom årstidene.
Begge gruppene foretrakk fortsatt uforstyrret kaffeskog
Analysene av habitatvalg ga et av studiens tydeligste felles mønstre. Begge gruppene foretrakk sterkt uforstyrret kaffeskog når den var tilgjengelig – det vil si at de brukte den mer enn forventet ut fra hvor mye av habitatet som fantes innenfor leveområdene – og unngikk områder med åpent kronedekke. Dette viser at apene fortsatt valgte mer intakt skogstruktur, selv når den ene gruppen levde i et landskap der forstyrret kaffeskog utgjorde en langt større del av omgivelsene.
Forskerne beskriver funnene som tegn på at underarten kan bruke flere typer kaffeskog og har betydelig økologisk fleksibilitet. Samtidig behandler de ikke de to gruppene som et fullgodt, gjentatt eksperiment på habitatforstyrrelse. Bare én gruppe representerte hvert forstyrrelsesnivå, og gruppene var dessuten klart ulike i størrelse. Forfatterne etterlyser derfor studier av flere uavhengige grupper før man kan trekke sikrere konklusjoner om hvordan habitatendringer påvirker atferd og arealbruk.
Underarten er truet og finnes i det vestlige Etiopia og sørøstlige Sør-Sudan, der skogområdene i økende grad påvirkes av jordbruk og plantasjer. Forfatterne peker på at evnen til å leve i modifisert kaffeskog kan hjelpe bestandene i et landskap i endring, samtidig som den gjennomgående preferansen for uforstyrret skog understreker betydningen av å bevare mindre påvirkede skogpartier i slike mosaikklandskap.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



