To grupper av diademmarekatt skilte seg i hvor mye tid de brukte på å spise og bevege seg i Saja-skogen

En 15 måneder lang feltstudie i Etiopia fant tydelige forskjeller i hvordan to grupper av underarten Cercopithecus mitis boutourlinii av diademmarekatt fordelte den daglige aktiviteten. Gruppen som levde i kjernesonen av Saja-skogen brukte en større del av aktivitetsbudsjettet på å spise, mens gruppen som ble studert i overgangssonen brukte mer på bevegelse.
Forskerne fulgte én tilvent gruppe i hver skogsone fra august 2024 til oktober 2025 i Kafa biosfærereservat. Gruppen i kjernesonen besto av omtrent 37–41 individer, mens overgangssonegruppen besto av 21–23. Ved hjelp av skanninger gjennom dagen registrerte forskerne 19 725 atferdsobservasjoner fordelt på 4 675 skanninger og 126 observasjonsdager.
Gruppen i kjernesonen spiste mer, mens overgangssonegruppen beveget seg mer
Spising var den vanligste aktiviteten samlet og utgjorde 29,6 % av registreringene. Gruppen i kjernesonen brukte 33,0 % av aktivitetsbudsjettet på spising, og analysen ga klar støtte for mer spising der enn i overgangssonegruppen. I overgangssonegruppen utgjorde bevegelse 29,5 %, med klar støtte for mer bevegelse der. Analysen ga ikke klar støtte for gruppeforskjeller i hvile eller andre aktiviteter. Sosial atferd var vanligere i overgangssonegruppen, men også denne kontrasten var usikker.

Spising og bevegelse endret seg mellom regn- og tørketid
Aktiviteten endret seg også med årstid. Spising var høyere i tørketiden, med 32,1 %, enn i regntiden, med 27,2 %. Bevegelse viste motsatt mønster og økte fra 25,8 % i tørketiden til 28,7 % i regntiden. Gjennom dagen var spising vanligst tidlig om morgenen og sent på ettermiddagen, mens hvile nådde sitt høyeste nivå rundt midt på dagen.
Alder og kjønn hang også sammen med enkelte forskjeller i aktivitetsfordelingen. Voksne hunner hadde den høyeste andelen registreringer med spising, 33,3 %, mens ungdyr brukte en større andel på sosial atferd. Forfatterne påpeker samtidig at den samlede sammenhengen mellom alders-/kjønnsklasse og aktivitetsbudsjett var svak.
Én gruppe per skogsone begrenser sammenligningen
Forskerne tolker variasjonen mellom gruppene og årstidene som tegn på at disse diademmarekattene kan justere atferden under ulike miljøforhold. De understreker samtidig en viktig begrensning: bare én tilvent gruppe ble studert i hver skogsone, gruppene var ulike i størrelse, og mattilgang, kronedekke og andre habitatforhold ble ikke målt direkte. Resultatene viser derfor forskjeller mellom akkurat disse to studiegruppene; studien kan ikke skille gruppespesifikk variasjon fra en direkte effekt av habitatkvalitet.
Observasjonene gir grunnleggende kunnskap om atferden til en sårbar etiopisk underart som fortsatt er lite undersøkt. Forfatterne anbefaler videre studier med flere uavhengige grupper og direkte målinger av habitat og matressurser.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



