Hopp til innhold

DNA i avføring fra makrellterneunger samsvarte tett med fisken de voksne leverte

Adult common tern feeding a fish to a juvenile
Forskning · Økologi

En treårig studie av makrellterneunger (Sterna hirundo) fant at DNA i avføringsprøver kan gi et kvantitativt bilde av fiskedietten. Forskerne sammenlignet byttedyr identifisert med diett-DNA med direkte observasjoner av fisk som ble levert til unger ved en hekkekoloni på Isles of Shoals i New Hampshire i USA.

Det sterkeste samsvaret kom fra relativ lesemengde, som måler andelen DNA-sekvenser som tilordnes hver byttedyrtype. På koloninivå var dette målet sterkt korrelert med den relative biomassen beregnet fra visuelle observasjoner av mating, med en korrelasjon på r = 0,94. I praksis betyr det at byttedyr som utgjorde en større del av fiskebiomassen de voksne ble sett levere, også vanligvis utgjorde en større del av DNA-lesningene. Samsvaret på koloninivå betyr ikke at hver enkelt avføringsprøve gjenga de nøyaktige proporsjonene i en unges siste måltider.

Relativ lesemengde fanget også opp endringer mellom år i byttedyrbiomassen bedre enn forekomstfrekvens, et enklere DNA-mål basert på om hver byttedyrtype var til stede eller ikke. Forekomstfrekvensen hadde en tendens til å overvurdere den relative betydningen av byttedyrarter sammenlignet med relativ biomasse.

Forfatterne konkluderer med at diett-DNA ikke bare kan identifisere byttedyr med høy taksonomisk oppløsning, men også brukes som et kvantitativt verktøy for å overvåke dietten hos makrellterne. De peker blant annet på muligheten for å følge endringer i tilgjengeligheten av byttefisk og dynamikken i næringsnettet.

Kilder og bildekreditering

  1. Clucas, G. V., Stillman, A. N., & Craig, E. C. (2026). Proportional dietary DNA as a quantitative metric to monitor the diet composition of piscivorous terns. Ornithology, ukag040. https://doi.org/10.1093/ornithology/ukag040Primary peer-reviewed research article, first published 26 August 2026. Over three breeding seasons, dietary DNA from common tern chick feces was compared with visual feeding observations; relative read abundance correlated strongly with relative prey biomass at colony level (r = 0.94).
  2. Clucas, G. V., Stillman, A. N., Seavey, J., & Craig, E. C. (2023). From presence/absence to reliable prey proportions: A field test of fecal metabarcoding for characterizing seabird diets [Conference abstract]. Waterbird Society Annual Meeting.Supporting source documenting the study colony on the Isles of Shoals, New Hampshire, USA, and the 2017–2019 field period.

Bilde: Alexis Lours — voksen makrellterne (Sterna hirundo) som leverer en liten fisk til en ungfugl i Frankrike, fotografert 5. august 2025; Wikimedia Commons. Representativt bilde av mating, ikke fugler fra studieområdet. CC BY 4.0. · CC BY 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Makrellterne Sterna hirundo Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.