Hopp til innhold

DNA fra vektorbårne patogener påvist hos 10 av 23 finske elgkalver

Wild moose calf in Denali National Park
Forskning · Sykdom, parasitter & mikrobiologi

PCR-analyser påviste DNA fra minst én av tre grupper vektorbårne patogener hos 10 av 23 elgkalver (Alces alces) som ble undersøkt i Finland. Studien viser at disse mikroorganismene kan sirkulere hos kalver allerede den første levsesongen, men det lille og geografisk konsentrerte utvalget kan ikke brukes til å anslå prevalensen i den finske elgbestanden.

22 kalver var omkring seks måneder gamle og ble felt av jegere rundt Pargas i sørvestlige Finland i oktober 2022. Den siste prøven kom fra en avmagret kalv som ble funnet død i det østlige Finland.

Trypanosoma-DNA var det vanligste funnet

Trypanosoma-DNA ble påvist hos åtte kalver. Alle sekvensene tilhørte TthII-linjen i Trypanosoma theileri-komplekset, og tre 18S rRNA-haplotyper var ikke registrert tidligere.

Den flåttbårne bakterien Anaplasma phagocytophilum ble påvist hos fire kalver, mens Bartonella-DNA ble funnet hos to. Fire kalver hadde DNA fra to patogengrupper. Fylogenetiske sammenligninger plasserte de påviste linjene i vidt utbredte patogenpopulasjoner framfor varianter som bare er kjent fra sørvestlige Finland.

DNA-påvisning er ikke det samme som klinisk sykdom

PCR viser at patogen-DNA var til stede i blodprøven da den ble tatt. Det viser ikke i seg selv at kalven hadde klinisk sykdom, hvor alvorlig en eventuell infeksjon var, eller at organismene forårsaket andre helsefunn hos dyret.

Studien ga ingen tydelig støtte for at DNA-påvisningene forklarte kalvenes kroppsvekt eller andre registrerte helsevariabler. Forfatterne påpeker også at virkningen kan variere mellom patogenlinjer og med vertens alder og tilstand.

Prosentene beskriver utvalget, ikke alle finske kalver

De fleste dyrene kom fra én region og ett kort tidsrom, og nesten alle var jaktfelt. De ti positive kalvene dokumenterer derfor tidlig sirkulasjon av vektorbårne mikroorganismer i det undersøkte materialet, ikke en nasjonal prevalens.

Forfatterne presenterer studien som et utgangspunkt for bredere overvåking av viltets helse. Framtidige undersøkelser som kombinerer data fra elg, vektorer, vertenes tilstand og miljøforhold kan vise hvordan patogenene sirkulerer når vektorenes utbredelse og sesongaktivitet endres i Nord-Europa. Studien var ikke utformet for å beregne zoonotisk risiko.

Kilder og bildekreditering

  1. Filip-Hutsch, K., Oksanen, A., Heikkinen, P., Asman, M., Świsłocka-Cutter, M., Młocicki, D., Czopowicz, M., Anusz, K., Isomursu, M., & Werszko, J. (2026). Early-life exposure to vector-borne pathogens in moose calves from Finland: molecular and phylogenetic evidence. BMC Veterinary Research.Primary peer-reviewed open-access study of PCR detection and phylogenetic analysis in 23 Finnish moose calves.

Bilde: Mary Lewandowski/National Park Service — vill elgkalv som beiter på geitrams i Denali National Park and Preserve i Alaska, 12. juli 2018; Wikimedia Commons / NPGallery. Offentlig eiendom. Illustrasjonsbilde, ikke et dyr fra den finske studien. · Public domain — U.S. National Park Service · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Sykdom, parasitter & mikrobiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Elg Alces alces Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.