Hopp til innhold

Dhole-tettheten i Nemmara var nesten tre ganger så høy som i Parambikulam

Wild dholes standing in Bandipur National Park, India
Naturvern: Bestand & status, Forvaltning · Forskning: Økologi

Dhole (Cuon alpinus) er et truet, flokklevende hundedyr som finnes i deler av Sør- og Sørøst-Asia. Det er vanskelig å anslå hvor mange som lever i et skogområde, fordi ikke alle individene blir registrert under feltarbeidet. Forskere overvåket dhole i seks områder i Indias Vest-Ghats fra 2019 til 2023. De kombinerte genetisk identifikasjon med feltarbeid utført av ansatte i skogforvaltningen og opplærte frivillige. Områdene omfattet verneområdene Wayanad, Parambikulam og Periyar, samt tilgrensende skogforvaltningsområder.

DNA viser hvilke individer som ble registrert

Forskerne samlet inn avføring fra dhole og undersøkte 96 genetiske markører for å skille individene fra hverandre. Deretter kombinerte de funnstedene med romlige fangst–gjenfangstmodeller. Slike modeller bruker gjentatte registreringer av gjenkjente dyr og hvor registreringene ble gjort, til å beregne hvor mange dyr som bruker et område. De tar også høyde for at enkelte dyr ikke blir registrert.

Nesten tre ganger så høy tetthet i ett område

I 2023 hadde Parambikulam den laveste beregnede tettheten av dhole blant de seks studieområdene, med 9,73 dyr per 100 km². Nemmara hadde den høyeste, med 29,23 per 100 km². Det betyr at forskerne anslo nesten tre ganger så mange dhole per arealenhet i Nemmara som i Parambikulam. Tallene beskriver lokale tettheter, ikke hvor mange dhole som finnes til sammen i hele Vest-Ghats.

I Wayanad ble tettheten beskrevet som forholdsvis stabil gjennom de tre undersøkte årene. Anslaget økte bare moderat fra 15,67 dyr per 100 km² i 2019 til 19,01 i 2023. Forskerne hadde også undersøkelser fra 2022. Resultatene viser hvorfor flere områder og år må undersøkes: tettheten i én skog kan ikke uten videre brukes som mål for en annen.

Samarbeid gjør langsiktig overvåking mulig

I gjennomsnitt deltok 46 ansatte fra skogforvaltningen i datainnsamlingen ved hvert område per undersøkelsesår, sammen med opplærte frivillige. Av 29 tidligere frivillige som senere svarte på en spørreundersøkelse, hadde 83 prosent gått videre til arbeid eller høyere utdanning innen viltfag eller beslektede områder.

DNA fra avføring gjør det mulig å beregne den lokale tettheten av dhole uten å måtte se hvert enkelt dyr. Forskerne mener at samarbeid med skogforvaltningen og frivillige fra nærområdene kan gjøre det lettere å følge bestandene over tid og samtidig bygge kompetanse til videre naturvernarbeid. Funnene er publisert som et preprint, og studien gir ikke et fagfellevurdert anslag over den samlede dholebestanden i Vest-Ghats.

Kilder og bildekreditering

  1. Leveraging collaborations between researchers, wildlife managers and citizen-volunteers to monitor endangered carnivore populations across space and timePrimærkildens tilgjengelige sammendrag oppgir studieområder, metoder, rapporterte tetthetsanslag og forfatternes tolkning.
  2. Leveraging collaborations between researchers, wildlife managers and citizen-volunteers to monitor endangered carnivore populations across space and timeSekundær indeksering som gjengir sammendraget fra bioRxiv; brukt til å kontrollere sammendraget da bioRxiv-siden ikke var tilgjengelig.

Bilde: Dhole (Cuon alpinus), Bandipur nasjonalpark, India. Foto: Kandukuru Nagarjun / Wikimedia Commons, CC BY 2.0. · CC BY 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Bestand & status

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Dhole Cuon alpinus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.