Hopp til innhold

Natura 2000-områder utpekt for dvergterne overlappet bare 0,18 % av det kartlagte kjerneområdet i Cádiz

Little tern standing on a sandy shore in Bahía de Cádiz, Spain

GPS-sporing av hekkende dvergterner (Sternula albifrons) i Cádizbukta i Spania viste en tydelig kontrast i hvor godt ulike deler av Natura 2000-nettverket traff fuglenes arealbruk. Natura 2000-områdene samlet dekket en stor del av områdene den sporede bestanden brukte mest intensivt, mens områder som var utpekt spesielt for dvergterne under fugledirektivet dekket svært lite. Studien ble først tilgjengelig på nett 21. juni 2026 i Ocean & Coastal Management.

Forskerne fulgte 29 voksne fugler under ruging gjennom to påfølgende hekkesesonger og samlet inn mer enn 260 000 GPS-posisjoner. På bestandsnivå ble det bredere leveområdet — området som omfatter omtrent 95 % av den modellerte arealbruken — anslått til 377,23 km². Kjerneområdet, definert av 50 %-konturen og dermed den mest intensivt brukte delen av leveområdet, dekket 9,50 km².

Natura 2000 dekket mye av kjerneområdet samlet

Når alle Natura 2000-områdene ble vurdert samlet, lå 37,9 % av bestandens leveområde og 75,9 % av kjerneområdet innenfor nettverket. Studien sammenlignet 22 Natura 2000-områder som overlappet studieområdet: 11 utpekt for hekkefugler, blant dem dvergterne, og 11 opprettet for andre arter eller naturtyper.

Da analysen ble begrenset til områder som var utpekt spesielt for dvergterne, falt den tilsvarende dekningen til omtrent 2,0 % av det bredere leveområdet og bare 0,18 % av kjerneområdet. ZEPA/ZEC-området ES0000140 Bahía de Cádiz var det eneste artsutpekte området som omfattet en betydelig del av den kartlagte utbredelsen. Estrecho Occidental hadde svært liten overlapp, og ingen av de sporede fuglene brukte Doñana-området under studien.

Områder utpekt for andre verneformål traff fuglene bedre enkelte steder

Noen Natura 2000-områder som var opprettet for andre verneformål samsvarte langt bedre med fuglenes bevegelser. Fondos Marinos de la Bahía de Cádiz, som primært er utpekt for marine naturtyper som undersjøiske sandbanker og tidevannsflater og ikke spesielt for dvergterne, overlappet nesten hele det estimerte leveområdet til bestanden.

Forfatterne mener misforholdet delvis henger sammen med hvordan verneområdene opprinnelig ble avgrenset. Mange ble fastsatt før høyoppløselig GPS-sporing var tilgjengelig, ofte med utgangspunkt i kjente hekkekolonier eller grovere tellinger. Dvergternekolonier er dynamiske og kan flytte seg når vegetasjon, predasjon, forstyrrelse og andre forhold endres, slik at faste grenser basert på eldre koloniplasseringer ikke nødvendigvis fortsetter å treffe områdene fuglene bruker mest.

Sporingen omfattet rugetiden gjennom to hekkesesonger og representerer derfor et avgrenset tidsvindu, ikke alle mulige år eller deler av hekkesesongen. Forfatterne konkluderer likevel med at høyoppløselige sporingsdata kan bidra til at framtidige revisjoner av verneområder og forvaltning samsvarer bedre med den funksjonelle arealbruken hos små, mobile kystfugler.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Forvaltning

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Dvergterne Sternula albifrons Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.