Dvergterne

Dvergterne (Sternula albifrons) er en liten og slank sjøfugl som er vidt utbredt langs kystområdene i Europa, Asia og Australia. I hekkesesongen finnes den langs kystlinjer, elvemunninger og elvedeltaer, mens den utenfor hekkesesongen trekker til tropiske og subtropiske kystområder. Dvergterna har en distinkt hvite panne, svart hette og gult nebb med svart spiss. Den måler omtrent 22-28 cm i lengde med et vingespenn på 47-55 cm, noe som gjør den til en av de minste ternene. Arten har en lys grå overside og hvit underside, med skarpe, spisse vinger og en dypt kløftet hale. Beina er knall oransjegule.

En viktig forskjell mellom dvergterna og dens svært like nære slektning, araberdvergterna (Sternula saundersi), er formen på panneflekken. Araberdvergterna har en mer omfattende svart hette med en rettere linje i panna, og det hvite strekker seg ikke forbi øynene, slik det ofte gjør hos dvergterna. Araberdvergterna er også lysere grå på oversiden og har mer grønngule bein.

Dvergterna foretrekker hovedsakelig kystområder, særlig sandstrender, elvemunninger og elvedeltaer. Den er også kjent for å oppholde seg ved vannforekomster i innlandet som innsjøer og vannreservoarer, spesielt i trekkperioden. Denne arten lever hovedsakelig av små fisk. Dvergterna jakter vanligvis i grunt vann, ofte ved å sveve over overflaten før den raskt stuper for å gripe byttet i vannet. I tillegg til fisk spiser den også krepsdyr og insekter, spesielt når fisk er mindre tilgjengelig.

Dvergterna er en sosial fugl som ofte sees i små flokker, spesielt under trekket og i hekkekoloniene. Den er en svært smidig og dyktig flyger, i stand til raske manøvrer under jakt. Arten er også kjent for sine karakteristiske lyder, som er skarpe og høyfrekvente, ofte beskrevet som en «kik-kik»-lyd. I hekkesesongen er dvergterna svært territoriell og vil aggressivt forsvare sine reirplasser mot inntrengere, inkludert større fugler og mennesker.

Dvergterna er en trekkfugl, og populasjoner i Europa og Asia reiser betydelige avstander til overvintringsområdene langs kystene av Afrika, Sør-Asia og Australasia. Trekket begynner vanligvis sent på sommeren etter hekkesesongen, og de returnerer til hekkeplassene om våren. Disse trekkene kan dekke tusenvis av kilometer, noe som viser artenes imponerende utholdenhet og navigasjonsevner.

Hekkesesongen til dvergterne finner vanligvis sted mellom april og juli, avhengig av region. Disse fuglene er kolonirugere, og danner ofte løse kolonier på sand- eller grusstrender, hvor de legger eggene sine i enkle groper i bakken. Et typisk kull består av 1 til 3 egg, som er godt kamuflert mot underlaget. Begge foreldrene deltar i rugingen, som varer i rundt 20 til 22 dager. Etter klekking er ungene delivs prekosiale, noe som betyr at de er relativt modne og mobile, men fortsatt trenger foreldrenes omsorg. De blir matet av begge foreldrene frem til de blir flygedyktige etter omtrent 19 til 25 dager.

Dvergterna er for tiden listet som livskraftig på IUCNs rødliste, men den er utsatt for trusler som antas å påvirke bestanden negativt. Tap av habitat på grunn av kystutvikling, menneskelig forstyrrelse ved hekkesteder, og predasjon fra invasive arter er noen av de viktigste faktorene som påvirker denne arten. Vernetiltak inkluderer beskyttelse og forvaltning av habitater i enkelte regioner, samt kampanjer for å øke offentlig bevissthet for å redusere menneskelig påvirkning i hekkesesongen.