Hopp til innhold

Echinococcus multilocularis ble påvist hos 5,7 % av undersøkte gullsjakaler i Serbia

Golden jackal photographed at night in northeastern Bulgaria

Bendelormen Echinococcus multilocularis ble påvist hos sju av 122 undersøkte gullsjakaler (Canis aureus) fra Serbia, tilsvarende 5,7 % av materialet. Studien, publisert 30. april 2026, undersøkte lovlig felte gullsjakaler fra 25 jaktområder i ulike deler av landet for å kartlegge hvilke Echinococcus-arter som sirkulerte hos dette ekspanderende hundedyret.

Forskerne undersøkte tarmslimhinne og avføring for voksne bendelormer og egg og brukte artsspesifikk PCR til å identifisere parasittene. Dyrene var felt mellom oktober 2023 og februar 2025.

E. multilocularis ble funnet hos sju dyr, mens Echinococcus canadensis G6-8,10 ble påvist hos to og Echinococcus granulosus sensu stricto G1/3 hos ett. Totalt bar ti av de 122 gullsjakalene Echinococcus-egg.

Funnene av E. multilocularis var spredt over flere deler av Serbia. Forskerne identifiserte områder med flere positive funn rundt Niš i sør og rundt Čačak og Zlatibor-fjellet i vest. Tre av de sju smittede gullsjakalene kom fra jaktområder nær byene Niš og Čačak.

Kart over serbiske prøveområder og funn av Echinococcus
Jaktområder med prøvetaking og parasittfunn i Serbia. Blå ruter markerer Echinococcus multilocularis; del B og C viser det vestlige studieområdet og Niš. R4 omfatter totalt ti prøver: sju fra Zlatibor-området, som er angitt på kartet, og tre fra Čačak-området (tabell 1). Figur 1: Uzelac et al. (2026), Frontiers in Veterinary Science, CC BY 4.0.

Prøvetakingen dekket ikke Serbia jevnt

Forfatterne understreker at tallene ikke skal tolkes som et nasjonalt prevalensestimat. Antallet prøver varierte betydelig mellom jaktområdene, enkelte regioner var representert med svært få dyr, og Serbia mangler pålitelige regionale og nasjonale estimater for gullsjakalens bestand og tetthet.

Fordi gullsjakaler også kan bevege seg utenfor jaktområdene der de blir samlet inn, trenger den observerte fordelingen heller ikke å gjenspeile hele den geografiske utbredelsen av parasitten. Studien dokumenterer derfor forekomst i flere deler av Serbia, ikke et fullstendig epidemiologisk kart.

E. multilocularis kan forårsake alveolær ekinokokkose hos mennesker, mens hundedyr fungerer som sluttverter som skiller ut egg i miljøet. Mennesker kan smittes ved å få i seg slike egg fra forurenset mat eller miljø; larvestadiet utvikler seg deretter særlig i leveren som infiltrerende, cystelignende lesjoner. Gullsjakalen har økt i antall og utvidet utbredelsen i Europa, også i menneskepåvirkede landskap.

Forfatterne mener derfor at gullsjakalens rolle i vedlikehold og spredning av parasitten bør inngå i den serbiske overvåkingen. De anbefaler systematisk kontroll av gullsjakal for E. multilocularis, særlig i områder med store eller tette bestander.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Sykdom, parasitter & mikrobiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Gullsjakal Canis aureus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.