Elefanter ved Mount Elgon kan oppsøke medisinplanter når de er syke eller steller kalver
Ville savanneelefanter (Loxodonta africana) rundt Mount Elgon i Kenya kan oppsøke bestemte planter når de er syke, og i enkelte tilfeller gi plantemateriale til kalvene sine. Intervjuer med åtte erfarne lokale Sabaot-eksperter identifiserte 35 plantearter og fire typer jord, mineraler eller leire som elefanter skal ha brukt på uvanlige eller helserelaterte måter.
Studien handler om zoofarmakognosi – dyrs bruk av biologisk aktive naturressurser på måter som kan forebygge eller behandle sykdom. Det er vanskelig å dokumentere selvmedisinering hos ville dyr, fordi forskerne må skille målrettet terapeutisk bruk fra vanlig beiting, mineralopptak eller tilfeldig konsum. Derfor rangerte forskerne styrken i atferdsbevisene i stedet for å anta at enhver uvanlig ressurs var medisin.
39 ressurser ble beskrevet gjennom flere tiår med lokal erfaring
Forskerne gjennomførte semistrukturerte intervjuer med åtte Sabaot-eksperter som hver hadde bodd i Mount Elgon-regionen i mer enn 20 år samlet. Blant deltakerne var naturvoktere fra lokalsamfunn, eldre, en pensjonert ranger og personer med lang erfaring fra guiding og observasjon av elefanter.
Til sammen ble 39 ressurser identifisert: 35 plantearter fra 23 familier og fire typer jord, mineraler eller leire. Informantene kjente også tradisjonell medisinsk bruk hos mennesker for 34 av de 39 ressursene, og 25 planter ble uttrykkelig omtalt som medisin for elefanter.
Denne overlappingen viser ikke i seg selv at elefantene bruker ressursene medisinsk. Studien skilte derfor mellom planter som bare ble knyttet til elefantbruk, planter som ble oppfattet som medisinske uten informasjon om dyrets helsetilstand, og tilfeller der en synlig syk eller sårbar elefant ble beskrevet som å oppsøke eller få en ressurs for et bestemt formål.
Åtte planter hadde de sterkeste atferdsbevisene
Åtte plantearter ble plassert i studiens sterkeste kategori for mulig medisinering: Aloe arborescens, Bersama abyssinica, Coleus barbatus, Dombeya burgessiae, Dombeya rotundifolia, Dombeya torrida subsp. torrida, Ficus natalensis og Kuloa usambarensis.
For disse plantene beskrev informantene en bestemt helsesituasjon eller omsorg for sårbare unger, ikke bare uvanlig beiting. Aloe arborescens ble knyttet til økt appetitt hos kalver. Mødre ble også beskrevet som å blande Coleus barbatus, Ficus natalensis og Bersama abyssinica med melk før materialet ble gitt til kalvene, en atferd deltakerne omtalte som en slags «immunisering». Tre Dombeya-arter ble knyttet til bedre fordøyelse og mykere avføring, mens Kuloa usambarensis ble rapportert oppsøkt av elefanter med synlige sykdomstegn som slapphet og lite bevegelse.
Forskerne fant fem ressurser i beretninger om alloomsorg – omsorg rettet mot et annet individ – mellom mødre og kalver. Fire av disse tilhørte den sterkeste kategorien for medisinering. Observasjonene er derfor relevante både for mulig selvmedisinering og for muligheten for at elefanter kan bruke helserelaterte ressurser på vegne av et annet individ.
Lokal medisinkunnskap og elefantenes ressursbruk overlappet sterkt
Forskerne sammenlignet beretningene med eksisterende farmakologisk kunnskap ved å gjennomgå litteraturen for de ti planteartene som ble nevnt av mer enn en fjerdedel av deltakerne. Ni hadde dokumentert tradisjonell medisinsk bruk, og de samme ni hadde tidligere beskrevne farmakologiske egenskaper.
Dette samsvaret gjør observasjonene biologisk interessante, men viser ikke at elefantene får samme virkninger eller forstår plantene på samme måte som mennesker. Studien testet ikke eksperimentelt om en bestemt plante faktisk kurerte elefantene, og den gjennomførte heller ingen ny kjemisk analyse av plantene.
Forfatterne peker også på en viktig utfordring i tolkningen: informantene kjente til hvordan mange av plantene brukes i lokal humanmedisin. Denne kunnskapen kan gjøre det mulig å oppdage atferd som ellers ville blitt oversett, men kan samtidig påvirke hvordan en uvanlig beitehendelse tolkes. Derfor omtaler studien de sterkeste tilfellene som mulig selvmedisinering eller allomedisinering, ikke som bevist behandling.
Lokal økologisk kunnskap fanget opp sjeldne hendelser
Elefanter beveger seg over store områder, og sjeldne beitehendelser som oppstår når et dyr er sykt, er vanskelige å dokumentere i et vanlig feltprosjekt. Langvarige lokale observatører kan derfor sitte med informasjon om hendelser forskere har liten sjanse til å møte i løpet av en kort studieperiode.
Beretningene fra Mount Elgon peker mot et mulig omfattende medisinsk repertoar hos savanneelefanter, med både selektivt planteinntak hos svekkede dyr og mulig overføring av medisinske ressurser fra mødre til kalver. Videre direkte atferdsobservasjoner, kjemiske analyser og målbare helseresultater vil være nødvendig for å avgjøre hvilke av kandidatene som faktisk representerer terapeutisk bruk.
Atferd
Lignende nyheter
Ville elefanter brukte 41 gesttyper for å få andre til å flytte seg eller stoppe
Ville savanneelefanter i Addo og Marakele brukte 41 gesttyper i konflikter, hovedsakelig for å få en annen elefant…
Les saken →
Flyttede elefantflokker lærte nye landskap på egen hånd, og bevegelsene stabiliserte seg etter rundt to år
Satellittsporing fulgte 201 elefanter i 25 hele flokker som ble flyttet fra Save Valley til Zambezi-dalen i Zimbabwe.…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.