Hopp til innhold

Feltobservasjoner kunne gi låvesvalehanner æren for andres unger

Hos låvesvaler (Hirundo rustica) er hannen som ses sammen med en hunn, ikke nødvendigvis genetisk far til alle ungene hennes. En pilotstudie av 50 kull fra fire bestander i Nederland viste at unger som var farsslektet med hanner utenfor det sosiale paret, var vanlige. Studien viste også at feltobservasjoner alene kunne gi et misvisende bilde av hvor mange unger enkelte hanner hadde fått.

Totalt hadde 31,3 prosent av ungene en far utenfor paret, og 56 prosent av kullene inneholdt minst én slik unge. For å undersøke hvor godt observasjonene viste hvem som var foreldre, sammenholdt forskerne genetiske foreldreskapsdata med feltobservasjoner av hekking og mating av unger. Studien ble publisert 21. oktober 2026.

De fleste ungene hadde den sosiale hunnen som mor

Blant ungene med opphav utenfor paret var 94,9 prosent i slekt med den sosiale hunnen, men hadde en annen far. De øvrige tilfellene var sjeldne: 0,5 prosent involverte en hunn utenfor paret, mens 4,6 prosent av ungene ikke var i slekt med noen av de sosiale foreldrene. Forfatterne tolket den siste gruppen som egg lagt i en annen hunns reir, en atferd som kalles eggdumping.

Resultatene omfattet også tydelige eksempler på hvor ulikt foreldreskapet kunne være fordelt. Én polygyn hann hadde avkom i kullene til fire hunner. I to kull var ungene avkom etter tre ulike hanner i hvert kull. Slike tilfeller viser hvorfor det å se hvilke fugler som oppholder seg ved et reir, ikke nødvendigvis avslører hvilke hanner som er fedre til ungene.

Sosiale fedre kunne bli tillagt for mange unger

Da forskerne brukte feltobservasjoner, overvurderte de den gjennomsnittlige reproduksjonen hos hanner der kullet inneholdt unger med en annen far—med opptil 48 prosent. En hann kunne altså se ut til å ha fått flere unger enn foreldreskapsanalysen viste. Det har betydning når forskere bruker observerte kull til å vurdere hvor godt enkeltindivider lykkes med å formere seg.

Forskerne fant ingen konsistente forskjeller i foreldreskap utenfor paret mellom de fire lokalitetene. Dette var en ettårig pilotstudie av 50 kull, så resultatene beskriver de nederlandske bestandene som ble undersøkt; de viser ikke hvor vanlig fenomenet er hos låvesvaler andre steder. Forfatterne konkluderer med at nøyaktige anslag for enkeltindividers reproduksjon krever foreldreskapsdata fra lokale hekkebestander, ikke bare feltobservasjoner.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Atferd

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Låvesvale Hirundo rustica Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.