Ferdsel hang sammen med prærieulvens nattaktivitet, men registreringene gikk ikke generelt ned

En omfattende kamerastudie fra USA fant at ferdsel i friluftsområder hang tydeligere sammen med når pattedyr ble registrert enn med hvor ofte de ble registrert. For prærieulv var nattmønsteret knyttet til ferdsel på nærliggende stier, men denne sammenhengen ble svakere lenger fra stiene. Forskerne analyserte 12 806 kameraoppsett ved 8 603 lokaliteter fordelt på 326 undersøkelsesområder fra 2019 til 2024. De samme kameraene registrerte både mennesker og ville dyr, slik at forskerne kunne sammenligne pattedyrregistreringer ved ulik mengde ferdsel. Funnene er publisert som et preprint, som ennå ikke er fagfellevurdert.
Flere nattregistreringer, men ingen generell nedgang
For 49 pattedyrarter viste registreringsratene ingen generell nedgang når ferdselen økte. Det samlede estimatet lå nær ingen endring. Tre arter ble registrert sjeldnere, mens fire rovdyrarter ble registrert oftere. Kameraene viste altså ikke et gjennomgående mønster der pattedyrene unngikk områder med mer ferdsel.
Tidspunktet viste et tydeligere mønster. På tvers av 27 arter økte den relative sannsynligheten for at en registrering skjedde om natten framfor om dagen med økende ferdsel; det samlede estimatet tilsvarte 23 prosent høyere odds for nattregistrering. Seks arter viste en tydelig forskyvning mot flere nattregistreringer, og ingen viste en forskyvning mot dagtid. Hos noen arter skyldtes skiftet færre registreringer om dagen, hos andre flere om natten. Registreringene sier noe om når dyrene ble fanget opp av kameraene, ikke om hvor store bestandene var.
Nattmønsteret hos prærieulv og hjortedyr ble svakere lenger fra stiene
For prærieulv (Canis latrans) og hjortedyr ble sammenhengen mellom ferdsel på nærliggende stier og en større andel nattregistreringer svakere jo lenger kameraene sto fra stiene. Andre arter var knyttet til mennesker som kameraene registrerte direkte, også på steder utenfor kartlagte stier. Vaskebjørnen var den eneste arten med en ferdselsterskel: Registreringene gikk ned bare nær trafikkerte stier, innenfor omtrent 35 meter, og falt når ferdselen oversteg rundt 30 registrerte besøk per 100 kameradøgn. Studien fant heller ikke noe pålitelig, generelt mønster som knyttet kroppsstørrelse til hvordan artene reagerte.
Samlet tyder resultatene på at ferdsel, ved nivåene som ble registrert, hang mer konsekvent sammen med når pattedyrene ble oppdaget enn med en generell nedgang i registreringer. Forskerne foreslår at forvaltningen tar hensyn til tidspunktet for friluftsbruk, ikke bare hvor tett stinettet er.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



