Hopp til innhold

Finland anslo 88 000 elger etter jaktsesongen 2025

A moose standing at the edge of woodland and meadow on Kumlinge, Åland, Finland

Finlands bestand av elg (Alces alces) etter jakt ble anslått til omtrent 88 000 dyr etter jaktsesongen 2025. Anslaget var omtrent uendret fra året før, mens langtidsdataene viste fallende kalveproduksjon i de fleste av landets elgforvaltningsområder.

Naturresursinstitutet i Finland (Luke) publiserte bestandsvurderingen for 2026 den 27. februar. Et 95-prosents sannsynlighetsintervall plasserte den gjenværende bestanden mellom 79 000 og 100 000 elger. Tetthetsmålene som de regionale viltrådene har fastsatt, tilsvarer samlet en nasjonal bestand på omtrent 70 000–90 000 dyr.

Store regionale forskjeller i tetthet

De høyeste beregnede tetthetene etter jakten, minst 4,2 elger per 1 000 hektar, fantes langs kysten av Nyland og Österbotten og i den sørvestlige skjærgården. I Nord-Finland var den høyeste rapporterte tettheten 3,2 per 1 000 hektar i sørvestlige Lappland. I resten av Lappland og nordøstlige deler av det tidligere Uleåborgs län var tettheten høyst 2,5 per 1 000 hektar og avtok generelt nordover.

Kjønnsforholdet blant voksne dyr oppfylte også målet i forvaltningsplanen i mange områder. Det var høyst 1,5 voksne hunner per voksen hann i det meste av sørvestlige Finland, vestlige Nyland, langs kysten av Österbotten, nord for Uleåborg, i store deler av Lappland og i deler av Øst-Finland.

Kalveproduksjonen har falt i de fleste områder

Kalveproduksjonen varierte betydelig. De høyeste verdiene, minst 90 kalver per 100 voksne hunner, ble registrert i flere områder fra kysten sør for Uleåborg gjennom Österbotten og deler av sentrale og østlige Finland. Færre enn 60 kalver per 100 hunner ble registrert på vestkysten av Nyland, i den sørvestlige skjærgården, østlige Norra Karelen og lengst nord i Lappland.

Tidsserien viste at kalveproduksjonen har gått tilbake gjennom dette århundret i store deler av landet. Luke rapporterte en statistisk signifikant negativ trend i 46 av de 59 forvaltningsområdene. Den nasjonale totalbestanden kan dermed være forholdsvis stabil samtidig som en viktig del av bestandens produksjon endrer seg.

Bestandsanslaget kombinerer flere overvåkingssystemer

Lukes bayesianske bestandsmodell sammenfatter flere typer systematisk innsamlet informasjon. En sentral kilde er Oma riista-tjenesten, der jaktlag registrerer daglige observasjoner og fellinger under jakten og anslår hvor mange elger som står igjen i området etterpå.

For jakten i 2025 leverte 5 497 lag den lovpålagte fellingsrapporten. Av disse registrerte 5 254 lag, eller 95,6 %, også elgobservasjoner. Modellen bruker dessuten fly- og bakketellinger, antall trafikkulykker med elg og anslag for store rovdyr, og gir sannsynlighetsbaserte anslag for hvert forvaltningsområde og en nasjonal tidsserie tilbake til år 2000.

Luke opplyser at informasjonen brukes av myndigheter, regionale viltråd, lokale viltforeninger og jegere. Den finske forvaltningsplanen har som mål å holde elgbestanden levedyktig og stabil samtidig som skog- og trafikkskader holdes på et rimelig nivå.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Bestand & status

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Elg Alces alces Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.