Sosialt arvet rang snudde kjønnsforskjellen i reproduktiv ulikhet hos flekkhyene
En 29 år lang studie av flekkhyene (Crocuta crocuta) i Ngorongoro-krateret i Tanzania viser hvordan sosial rang som går i arv kan endre reproduktiv suksess gjennom flere generasjoner. Her betyr reproduktiv ulikhet hvor skjevt avkom og senere etterkommere fordeler seg mellom individer. Hos de fleste pattedyr er denne ulikheten større mellom hanner enn mellom hunner. Hos flekkhyene kan det langsiktige mønsteret være motsatt.
Forskerne fra Ngorongoro Hyena Project analyserte slektslinjer i åtte klaner, med mer enn 2700 individuelt kjente hyener fordelt over åtte generasjoner. Hunnene arver i stor grad plasseringen sin i klanens ranghierarki fra moren. Dette er sosial og ikke genetisk arv: rang og fordelene som følger med den overføres gjennom klanens sosiale system, ikke som et allel fra mor til datter. Høyt rangerte familier får også praktiske fordeler, blant annet tidligere tilgang til mat.
Ett år viste det vanlige hann-dominerte mønsteret
Da forskerne bare så på hvor mange avkom dyrene fikk i løpet av ett år, fant de det vanlige pattedyrmønsteret: forskjellene var større mellom hannene enn mellom hunnene. Noen hanner fikk langt flere avkom enn andre.
Over flere generasjoner snudde arvet rang mønsteret
Bildet endret seg når slektslinjene ble fulgt videre gjennom flere generasjoner. Forskjellene mellom hunnene økte mye sterkere når reproduktiv suksess også ble målt gjennom barnebarn og oldebarn. En høyt rangert hunn kunne overføre den sosiale posisjonen sin til døtrene, som igjen overførte de samme fordelene til sine egne avkom. Fordelene ved høy rang ble dermed samlet opp langs morslinjene.
Over flere generasjoner var denne arvede sosiale fordelen sterk nok til å snu den vanlige kjønnsforskjellen. Den reproduktive ulikheten ble større mellom hunnene enn mellom hannene. En hunns plass i ranghierarkiet kunne altså påvirke ikke bare hvor mange avkom hun selv fikk, men også hvor godt etterkommerne hennes lyktes lenge etter hennes egen reproduktive levetid.
Studien bidrar til å forklare et av de mest spesielle trekkene ved flekkhyenens samfunn: Hunnene er større, sosialt dominante over hannene og konkurrerer intenst med hverandre. Når en hunn kan overføre fordelene ved høy rang til etterkommerne sine, kan rang påvirke ikke bare hennes egen reproduksjon, men hvor mange etterkommere hele slektslinjen får gjennom flere generasjoner.
Resultatene viser også hvorfor kortvarige studier kan overse viktige evolusjonære mønstre. Ett enkelt år ga et forholdsvis vanlig bilde av kjønnsforskjellene, mens åtte generasjoner av de samme familiene viste noe helt annet.
Atferd
Lignende nyheter
Unge kaktusvåker manipulerte kongler i omtrent fem minutter
To unge kaktusvåker i Buenos Aires-provinsen rev kongler løs fra trær, bar dem til nye sitteplasser og manipulerte…
Les saken →
Klippeduer foretrakk prediktiv informasjon selv om den ga mindre mat
Sju klippeduer foretrakk et informativt alternativ som ga mat i 20 prosent av forsøkene framfor et ikke-informativt alternativ…
Les saken →
Rhesusaper lot seg lettere forstyrre av irrelevant synsinformasjon når oppgaven var usikker
To rhesusaper tok mindre presise visuelle beslutninger når oppgaven var usikker. Registreringer og mikrostimulering i primær synsbark tydet…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.