Hopp til innhold

Flodhester gjespet før de dro ut for å beite – også i kjølig vær

Wild hippopotamus with mouth wide open while standing in water at Kruger National Park, South Africa
Forskning · Atferd

Flodhester (Hippopotamus amphibius) gjespet særlig ofte før de forlot hvilestedene sine for å beite om kvelden. Det samme mønsteret ble observert både i varmt vær i Zambia og på kjølige kvelder i Sør-Afrika. Dermed er det mulig at gjesping henger sammen med overgangen fra hvile til aktivitet, og ikke bare med behovet for nedkjøling.

Ved Luangwa-elven i Zambia fulgte forskerne rundt 40 flodhester gjennom fire morgener og kvelder. Om morgenen registrerte de i gjennomsnitt 0,03 gjesp per flodhest i timen, mot 0,85 om kvelden – omtrent 28 ganger så mange. Den økte gjespingen kom like før dyrene forlot vannet for å finne mat om natten. Truende gapebevegelser mellom hanner ble holdt utenfor tellingene, siden slike signaler ikke nødvendigvis er vanlig gjesping.

Flodhestene gjespet også når det var kjølig

På et reservat i Sør-Afrika ble en mindre gruppe, vanligvis fire flodhester, observert på ettermiddagen. I kjølig julivær hvilte de på land før de våknet, gjespet og beveget seg av sted for å beite. Gjennomsnittet var 1,8 gjesp per flodhest i timen. Det samme gjennomsnittet ble registrert på varmere desemberkvelder, da dyrene hvilte i vannet.

Forskerne diskuterer to mulige funksjoner: at gjesping bidrar til å aktivere hjernen når dyret våkner, og at gjesping kan kjøle ned hjernen. Mønsteret i Zambia er forenlig med begge forklaringene. Men den hyppige gjespingen på kjølige kvelder i Sør-Afrika gjør det mindre sannsynlig at nedkjøling alene forklarer atferden. Studien målte verken hjerneaktivitet eller hjernetemperatur, og kan derfor ikke avgjøre hvilken funksjon gjespingen har.

Observasjonene peker likevel mot en tydelig sammenheng med flodhestenes døgnrytme: Dyrene går fra rolig hvile om dagen til aktivitet og næringssøk om natten. Rapporten er et kort preprint som ennå ikke er fagfellevurdert, og bygger på to lokaliteter, med få dyr i Sør-Afrika. Funksjonen må derfor undersøkes nærmere før forskerne kan slå fast hvorfor flodhester gjesper.

Kilder og bildekreditering

  1. When, Where, and Why Hippos Yawn: A Brief Analytical Report on Hippopotamus amphibiusPrimary source; version 1 preprint, explicitly marked not peer-reviewed. Reports the observation sites and methods, results, author interpretations, and limitations.

Bilde: Vill flodhest som gaper i Kruger nasjonalpark i Sør-Afrika. Foto: Bernard DUPONT / Wikimedia Commons, CC BY-SA 2.0. Illustrasjonsfoto, ikke en dokumentert gjesping fra studien. · CC BY-SA 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Atferd

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Flodhest Hippopotamus amphibius Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.