Fossile tenner forteller om et frodig tilfluktssted langs Libanons kyst
Mens klimaet skiftet kraftig rundt det østlige Middelhavet, ser Libanons kyst ut til å ha beholdt eller gjenvunnet leveområder med god tilgang på vann og planter. Fossile tenner fra planteetere forteller om skog, kratt og åpne beiteområder i flere perioder mellom omtrent 400 000 og 100 000 år siden.
Forskerne undersøkte 58 tenner fra åtte dyregrupper ved Naame, Nahr Ibrahim og Ras el-Kelb. De tolker funnene som tegn på at kysten fungerte som et økologisk refugium – et tilfluktsområde der dyr kunne finne ressurser når andre deler av regionen var mer utsatt for tørke eller temperaturendringer.
Mat og vann setter spor i tennene
Tannemaljen bevarer kjemiske spor fra maten og vannet et dyr fikk i seg mens tannen vokste. Forskerne målte forholdet mellom stabile isotoper av karbon og oksygen. Forholdet mellom karbonisotopene forteller om plantene dyret spiste, mens oksygenisotopene gir informasjon om vann og årstidsvariasjon.
Ved å ta prøver flere steder langs samme tann kunne forskerne følge endringer gjennom deler av dyrets liv. Slik kom både kosthold og forskjeller mellom årstidene fram.
Dyrene fant mat i ulike deler av landskapet
Resultatene pekte mot vegetasjon dominert av C3-planter, en fotosyntesegruppe som omfatter trær, busker og mye av gresset i tempererte områder. Funnene passet med en blanding av skog og kratt, ikke gressmarker dominert av de varmekrevende C4-gressene.
Persisk dåhjort, hjort og besoargeit hadde ofte spist i skyggefull undervegetasjon. Urokser, neshorn og hestedyr var i større grad knyttet til åpnere områder eller vekslet mellom ulike beitemiljøer. Naame viste den største variasjonen, fra tettere skog til åpnere kratt.
Hos besoargeit og persisk dåhjort tydet sporene også på mer bruk av skyggefulle og fuktigere steder i varme deler av året. Landskapet kunne dermed gi forskjellige dyr mat og skjul på ulike steder, også når sommervarmen satte inn.
Havet og fjellene kan ha dempet klimaendringene
Tennene viste gjennomgående årstidsvekslinger som ligner dagens middelhavsklima, med kjølige, våte vintre og varme, tørre somre. Ras el-Kelb pekte mot noe kjøligere forhold og mindre årstidsforskjeller enn de to andre lokalitetene.
Forskerne mener nærheten til Middelhavet og fjellene kan ha bidratt til å bevare fuktige leveområder. Når fuktig luft stiger over fjell, avkjøles den og kan gi nedbør. Store høydeforskjeller over korte avstander gir også rom for ulike lokale miljøer.
Området var likevel ikke upåvirket av istidene. En langt yngre uroksetann fra Naame, omtrent 18 000 år gammel, tydet på klart kaldere og tørrere forhold. Samlingene gir innblikk i adskilte perioder, ikke en sammenhengende historie for hvert år gjennom hele tidsrommet.
Tilgangen på vann, planter og byttedyr kan også ha gjort kysten til et egnet oppholdssted og en ferdselsvei for fortidsmennesker. Libanon ligger langs forbindelsen mellom Afrika og Eurasia. Forskerne mener de relativt forutsigbare ressursene kan ha bidratt til at mennesker gjentatte ganger kunne bruke denne ruten.
Økologi
Lignende nyheter
Flodhester gjespet før de dro ut for å beite – også i kjølig vær
Observasjoner i Zambia og Sør-Afrika viste at flodhester gjespet hyppig rett før de forlot hvilestedene for å beite…
Les saken →
Ulvens hjortemåltider ga revene rikelig med mat
Rødrev besøkte alle de 26 ulvedrepte hjortene forskerne fulgte i Stelvio nasjonalpark. Hvor mye kjøtt som var igjen,…
Les saken →
Hjort i Sachsen-Anhalt var fortsatt genetisk godt forbundet, men randbestander viste tidlig isolasjon
En studie av 698 hjorter i Sachsen-Anhalt fant høy genetisk variasjon og god sammenheng samlet sett, men flere…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.