Tannemalje fra planteetere peker mot gjentatt økologisk stabilitet langs Libanons kyst
Stabile isotoper bevart i fossile tenner fra planteetere tyder på at forholdsvis fuktige og produktive miljøer gjentatte ganger forekom langs Libanons kyst i vidt adskilte deler av pleistocen. Studien analyserte 58 tenner fra åtte planteetertaksa ved Naame, Nahr Ibrahim og Ras el-Kelb, der hovedsamlingene dekker tidsrom fra omtrent 400 000 til 100 000 år siden. Til tross for store klimasvingninger i det østlige Middelhavsområdet viser de undersøkte tidsrommene gjentatte ganger C3-dominert vegetasjon, pålitelig tilgang på vann og et nokså regelmessig middelhavspreget årstidsmønster.
Forskerne tolker dette som tegn på at kystområdet i den sentrale Levanten fungerte som et vedvarende eller tilbakevendende økologisk refugium. Forutsigbar tilgang på vegetasjon, vann og planteetere kan ha støttet fortidsmennesker som oppholdt seg i eller beveget seg gjennom regionen, men studien undersøkte ikke menneskelige bestandsbevegelser direkte.
Tannemaljen registrerte kosthold, vann og årstidsvariasjon
Forskerne målte forholdet mellom karbon- og oksygenisotoper i 30 samleprøver av tannemalje og 295 små emaljebånd tatt etter hverandre langs voksende tenner. Karbonisotoper gjenspeiler plantene dyret spiste og kan dermed brukes til å rekonstruere vegetasjonsstruktur. Oksygenisotoper påvirkes av drikkevann og sesongklima. Prøver tatt i rekkefølge langs tannen kan vise endringer gjennom en del av dyrets liv i stedet for bare én gjennomsnittsverdi. Bevaringskontroller ble brukt til å fjerne materiale der det opprinnelige kjemiske signalet var endret.
C3-vegetasjon ga rom for ulike næringsnisjer
Alle de rekonstruerte karbonverdiene var forenlige med C3-planter – fotosyntesegruppen som omfatter trær, busker og de fleste planter i tempererte miljøer – snarere enn landskap dominert av varme C4-gressmarker. Isotopverdiene peker mot skog, kratt og andre forholdsvis fuktige leveområder, og Naame hadde den bredeste blandingen av mer lukket og mer åpen vegetasjon.
Planteeterne brukte likevel landskapet forskjellig. Persisk dåhjort, hjort og besoargeit hadde ofte isotopmønstre som passer med ressurser i skyggefull undervegetasjon, mens uroks, neshorn og hestedyr var sterkere knyttet til åpne eller blandede beitemiljøer. Hos besoargeit og persisk dåhjort tyder kombinasjonen av karbon- og oksygenprofiler også på mer bruk av skyggefulle eller fuktighetsbevarende leveområder i varme deler av året. Dette er tolkninger av isotopmønstrene, ikke direkte observasjoner av sesongmessig habitatbruk.
Middelhavspreget årstidsmønster gikk igjen i de undersøkte tidsrommene
Oksygenisotopene gjennom tennene fulgte som regel regelmessige sykluser som passer med kjølige, våte vintre og varme, tørre somre. Ras el-Kelb hadde mindre utslag mellom årstidene enn Naame og Nahr Ibrahim og ble tolket som noe kjøligere og mindre tydelig sesongpreget.
Én langt yngre urokstann fra Naame, fra den siste istiden, viste vesentlig kaldere og tørrere forhold enn det eldre materialet fra samme lokalitet. Siden dette resultatet bygger på ett dyr, behandles det forsiktig. Samtidig viser det at kystområdet ikke hadde stabile forhold gjennom alle klimafaser.
Gjentatt stabilitet betyr ikke en uforanderlig 300 000-årshistorie
Forskerne foreslår at nærheten til Middelhavet, nedbør som dannes når fuktig luft stiger over fjellene, og store høydeforskjeller over korte avstander kan ha dempet enkelte klimautslag som rammet andre deler av regionen. Økologisk stabilitet betyr her at produktive og forholdsvis fuktige C3-miljøer gjentatte ganger gikk igjen i vidt adskilte tidsrom.
Rekonstruksjonen har klare begrensninger. Tennene kommer fra eldre samlinger som ble gravd ut for omtrent 60–130 år siden, dokumentasjonen om funnkontekst er ufullstendig, noe materiale kan være kronologisk blandet eller tidsmessig utjevnet, og flere dyregrupper er representert med få tenner. Studien dokumenterer tre hovedperioder, ikke en ubrutt miljøhistorie. Likevel gir sammenfallende mønstre innen lokalitetene og på tvers av dyregrupper støtte til forfatternes konklusjon om at Libanons kyst gjentatte ganger var et forholdsvis bufret økologisk miljø.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.