Flytellinger anslo 126 623 rein i Vest-Grønland

Flytellinger i tre regioner i Vest-Grønland ga et designbasert estimat på 126 623 rein (Rangifer tarandus groenlandicus), viser en studie publisert i juni 2026. Undersøkelsene omfattet bestandene Kangerlussuaq–Sisimiut, Akia–Maniitsoq og Ameralik i et samlet område på omtrent 40 000 km².
Direkte observasjoner ble korrigert for dyr som ikke ble oppdaget
Forskerne fløy 94 transekter — forhåndsbestemte flylinjer gjennom studieområdet. Nord-regionen ble undersøkt tidlig i mars 2018, mens Sentral- og Sør-regionen ble undersøkt tidlig i mars 2019. Langs flylinjene registrerte de direkte 7 721 rein fordelt på 2 620 grupper. Avstandstelling brukte deretter hvordan oppdagelsessannsynligheten endret seg med avstanden fra flylinjen, gruppestørrelsen og regionen til å anslå dyr som var til stede, men ikke ble sett. Den gjennomsnittlige beregnede deteksjonssannsynligheten i hele undersøkelsen var rundt 49 %, og større grupper var lettere å oppdage. Dette ga det designbaserte estimatet på 126 623 dyr, men usikkerheten rundt det nøyaktige totalantallet var betydelig. Bestanden i de nordlige og sentrale områdene ble anslått til henholdsvis omtrent 2,9 og 2,4 ganger nivået i det sørlige området.
En romlig modell kartla hvor vintertettheten var høyest
Forskerne bygde også en romlig tetthetsmodell som brukte den samme korreksjonen for deteksjon sammen med høyde over havet, helning, geografisk plassering og avstand til kyst eller innlandsvann. Denne modellen anslo 150 199 rein og var mer presis enn det designbaserte estimatet. Usikkerhetsområdene rundt de to totalanslagene overlappet betydelig, og forfatterne behandler dem derfor som forenlige snarere enn motstridende. Under vintertellingene var tettheten høyest hovedsakelig på lavereliggende innlandsområder nær elvesystemer eller innsjøer. Forfatterne påpeker at denne fordelingen ligner tidligere dokumenterte mønstre som også omfattet områder med begrenset menneskelig tilgjengelighet og forstyrrelse; menneskelig tilgjengelighet inngikk ikke som egen miljøvariabel i tetthetsmodellen.
Begge metodene tydet på at bestanden fortsatt var stor, i hovedsak på nivå med de høye anslagene som ble rapportert i telleperioden 2000–2010. Forfatterne presenterer de nye bestandsestimatene og det romlige tetthetskartet som et grunnlag for videre forvaltning i et område der jakt fortsatt har stor kulturell og økonomisk betydning.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



