Hopp til innhold

Flytting av 38 fiskeørnunger hadde liten modellert effekt på fransk bestandsvekst

Close portrait of a juvenile osprey

Fiskeørnbestanden (Pandion haliaetus) på det franske fastlandet var fortsatt i vekst i en 30-årig demografisk studie, mens uttaket av 38 ikke-flygedyktige unger til et flytteprosjekt bare hadde en liten modellert effekt på kildebestanden. Studien, publisert i Ibis 12. august 2026, anslo at uttaket reduserte den årlige bestandsveksten med rundt et halvt prosentpoeng.

Fiskeørnen forsvant som hekkefugl fra det franske fastlandet tidlig på 1900-tallet, men den naturlige rekoloniseringen begynte med ett vellykket hekkende par i 1985. I 2024 registrerte forskerne 101 territorielle par, hvorav 83 hekket. Studien kombinerte reirovervåking, fargemerking og gjenobservasjoner fra 1995 til 2024 for å undersøke om den voksende bestanden var levedyktig, og hvordan flyttingen påvirket kildebestanden.

Flyttingen tok ut 18 % av ungene fra kildeområdet over fire år

Mellom 2018 og 2021 ble 38 unger flyttet fra den sentrale franske bestanden til Marais d’Orx i Aquitaine. Prosjektet brukte en utsettingsmetode kalt hacking: ikke-flygedyktige unger ble tatt fra ville reir og holdt i utsettingsvolierer ved Marais d’Orx i 9–26 dager før de ble sluppet fri. De utgjorde 18 % av de 211 ungene som ble flygedyktige i kildeområdet i løpet av disse fire årene. For hele fastlandsbestanden beregnet den demografiske modellen en årlig vekstrate på 1,054, tilsvarende omtrent 5 % vekst i året. Overlevelse og reproduksjon skilte seg ikke signifikant mellom det etablerte kjerneområdet og det nyere perifere området. Forfatterne tolker dette som et tegn på at ingen av områdene ennå hadde nådd bæreevnen.

Den modellerte effekten på kildebestanden var liten

I kildebestanden var den modellerte årlige vekstraten 1,023 med uttaket av unger og 1,027 i et scenario uten uttak. Forskjellen var 0,005, eller omtrent et halvt prosentpoeng i året. Studien fant heller ingen statistisk signifikant reduksjon i overlevelsen hos flyttede fugler sammenlignet med fugler som ble værende i naturen. Overlevelsesestimatene for de flyttede fuglene hadde likevel en tendens til å være lavere, men usikkerheten var stor nok til at en svak effekt ikke kan utelukkes.

Voksenoverlevelsen betydde mest for videre vekst

Voksenoverlevelsen betydde langt mer for bestandsveksten enn kortvarige endringer i reproduksjonen. Beregnet årlig overlevelse var omkring 0,87 for fugler fra tre års alder. I simuleringene begynte bestanden å minke dersom voksenoverlevelsen falt med 13 %, til under 0,76. Reproduksjonssuksessen måtte derimot falle med minst 55 % for å snu bestandsveksten til nedgang.

Innvandring har også bidratt til gjenetableringen i Frankrike, med ringmerkede fugler fra andre deler av Europa. Dersom bestanden i Aquitaine etablerer seg, mener forfatterne at den kan danne et nytt bestandsområde som knytter fiskeørnene i Nord-Europa tettere sammen med bestandene på Den iberiske halvøya. Resultatene støtter dermed et begrenset uttak til flytting fra en voksende kildebestand, samtidig som de viser at videre vekst først og fremst avhenger av høy voksenoverlevelse.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Bevaringsutsetting

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Fiskeørn Pandion haliaetus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.