Hopp til innhold

Frykt for skade på mennesker hang sammen med lavere støtte til planlagt reintroduksjon av gaur

Wild gaur in Satpura National Park, India
Naturvern · Bevaringsutsetting

En studie av sosial gjennomførbarhet i Nagarjunasagar-Srisailam Tiger Reserve (NSTR) i Andhra Pradesh, India fant at frykt for at gaur (Bos gaurus gaurus) skulle skade mennesker var sterkt knyttet til lavere støtte for en planlagt reintroduksjon. Studien inngikk i Gaur Reintroduction Plan for NSTR og undersøkte om lokale holdninger kunne påvirke gjennomførbarheten av å føre det store klovdyret tilbake til reservatet.

Forskerne gjennomførte semistrukturerte intervjuer med 109 personer, hver fra en egen husholdning, fordelt på 22 landsbyer i reservatets kjerne- og buffersoner. Undersøkelsen tok for seg levebrød, bruk av skogressurser, tidligere tap knyttet til ville dyr, kunnskap om gaur, opplevd risiko og holdninger til reintroduksjon.

Mange husholdninger var fortsatt avhengige av skogressurser

Respondentene kom fra rurale lokalsamfunn med tett tilknytning til skogen. Omtrent 65 % oppga bruk av skogressurser som tømmer, bambus eller andre produkter fra skogen. Rundt 21,7 % rapporterte tap knyttet til ville dyr, oftest med villsvin som skadegjører, enkelte ganger sammen med andre arter.

Kjennskapen til naturverntiltak var forholdsvis høy: 75 % kjente til bevaringstiltak i reservatet, og 83 % mente at bestandene av ville dyr hadde økt siden barndommen deres. Direkte erfaring med gaur var derimot svært begrenset. Bare én respondent oppga å ha sett gaur i barndommen; mye av kunnskapen i lokalsamfunnene var derfor indirekte.

Mer enn halvparten oppga ingen frykt for møter med gaur

På spørsmål om møter med gaur svarte 52 % at de ikke følte frykt, mens 24,5 % uttrykte bekymring og resten var nøytrale eller usikre. Bekymringene rundt reintroduksjonen omfattet avlingsskader, mulig fare for mennesker og begrensninger i tilgangen til skogressurser som ved og beiteområder.

Studien fant at holdningene ikke ble formet av én enkelt faktor. Yrke, avhengighet av skogressurser og opplevd risiko inngikk i mønstrene for støtte. Studien fant også at yngre deltakere og personer fra større husholdninger gjennomgående var mer positive til reintroduksjonen.

Frykt hang tydeligere sammen med støtte enn rapporterte tidligere tap

Forfatterne brukte flere statistiske modeller for å undersøke hvilke faktorer som hang sammen med støtte. I analysen av kunnskap om gaur var større kunnskap knyttet til mer positive holdninger til reintroduksjon.

En separat modell undersøkte frykt og viltrelaterte tap. Frykt for at gaur kunne skade mennesker var sterkt negativt knyttet til støtte. Modellen ga derimot ikke støtte for en tydelig selvstendig sammenheng mellom tidligere rapporterte vilttap og støtte.

Skillet er viktig fordi en enkel sammenheng mellom erfaring med tap og lavere støtte ikke er det samme som resultatet fra modellen der frykt og tap ble vurdert sammen. I denne analysen var opplevd framtidig fare den tydeligere hindringen.

Sosial gjennomførbarhet inngår i selve reintroduksjonsplanen

Forfatterne setter resultatene inn i et bredere problem ved naturverntranslokasjoner: økologisk egnethet alene avgjør ikke om en reintroduksjon av et stort dyr kan lykkes. Lokalsamfunn i og rundt et utsettingsområde kan også oppleve endringer i trygghet, risiko for avlingsskader, tilgang til skogressurser og daglig levebrød.

De anbefaler derfor målrettet informasjon og dialog, tiltak for å redusere konflikt og fortsatt involvering av skogavhengige lokalsamfunn. Konklusjonen legger også vekt på tillit, sosioøkonomisk stabilitet og konkrete fordeler for lokalsamfunnene, ikke bare på informasjon som virkemiddel for å øke aksept.

Studien undersøker ikke om den planlagte reintroduksjonen er økologisk egnet; den vurderer den menneskelige dimensjonen i en eksisterende reintroduksjonsplan. I denne sosiale vurderingen var det tydeligste resultatet at frykt for skade kunne redusere aksepten selv når tidligere rapporterte vilttap ikke hadde en selvstendig sammenheng med støtte i den samme modellen.

Kilder og bildekreditering

  1. Vishwakarma, R., Gorati, A. K., Chandola, S., Fathima, H., Nath, A., Mondol, S., Habib, B., Naik, A. K., Murthy, B. N. N., Appavu, G. V., & Nigam, P. (2026). Community perceptions and social feasibility for gaur (Bos gaurus gaurus) reintroduction in Nagarjunasagar-Srisailam Tiger Reserve, Andhra Pradesh. Journal of Wildlife Science, 3(2), 62–72.Primary research article published 5 July 2026. A semi-structured questionnaire survey of 109 respondents from 22 villages in the core and buffer zones of NSTR assessed social feasibility of the planned gaur reintroduction. Fifty-two percent reported no fear of encounters, 24.5% expressed concern, and fear of harm to people was strongly negatively associated with approval in the fear-and-loss logistic model, whereas reported past wildlife losses were not significant in that model. The authors recommend community engagement, awareness and conflict-mitigation measures as part of reintroduction planning.

Bilde: Bernard Gagnon — vill gaur i Satpura nasjonalpark, India, 24. mars 2026; Wikimedia Commons; CC BY 4.0. Representativ indisk gaur, ikke et dyr som inngår i den planlagte reintroduksjonen i Nagarjunasagar-Srisailam. · CC BY 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Bevaringsutsetting

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Gaur Bos gaurus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.