Slik deler hjortene og gauren på maten i Kanha
Å spise det samme trenger ikke bety at man beiter på samme sted. I Kanha nasjonalpark i India ble diettene til sambar og gaur svært like om vinteren, men dyrene fant hovedsakelig maten i ulike skogtyper. Aksishjorten skilte seg fra begge ved å holde seg mest til grasmark.
Forskerne fulgte beitende aksishjort (Axis axis), sambar (Rusa unicolor) og gaur (Bos gaurus) sommer og vinter i 2018–2019. De registrerte hvilke planter dyrene spiste og hvor de beitet, for å undersøke hvordan de tre store planteeterne kan leve side om side.
Ulike menyer gjennom året
Aksishjorten hadde den mest varierte menyen: 50 plantearter, mot 36 hos gaur og 14 hos sambar. I den tørre sommeren spiste aksishjorten mer blader og annet materiale fra busker og trær i tillegg til gras. Om vinteren ble gras igjen mer dominerende.
Sambaren holdt seg til en smalere diett dominert av bladbeiting i begge årstider. Gauren var mer fleksibel: Om sommeren kombinerte den gras og bladbeiting, mens den om vinteren gikk mer over til bladbeiting.
Forskjellen mellom grasetere og bladbeitere var tydelig også i mengden mat: Gras sto for over halvparten av tørrmassen i aksishjortens viktigste næringsemner. Hos sambar kom rundt 99 % fra bladbeiting, mot 75 % hos gaur.
Bambusen Dendrocalamus strictus var særlig viktig for sambar og gaur. Blant de viktigste matplantene utgjorde den omtrent halvparten av sambarens og litt over en fjerdedel av gaurens beregnede matinntak, målt som tørr plantemasse.
Samme mat, ulike beiteområder
Om sommeren beitet gauren i flere skogtyper og på grasmark. Om vinteren søkte den hovedsakelig mat i blandet løvskog, og forskerne registrerte den ikke beitende på grasmark. Sambaren holdt seg derimot mest til skog med mye bambus i begge årstider.
Denne forskjellen var særlig interessant fordi sambarens og gaurens matvalg ble så like om vinteren. Begge spiste mye bambus, men tyngdepunktet i beitingen lå i forskjellige skogtyper. Forskerne tolker dette som en måte dyrene kan redusere konkurransen om maten på. De observerte heller ingen direkte sammenstøt eller fortrengning mellom artene.
Aksishjort og sambar hadde derimot liten overlapp i dietten i begge årstider. Aksishjortens matvalg ble også mindre likt gaurens om vinteren, da gauren gikk mer over til bladbeiting. Ressursdelingen endret seg altså med årstiden: Artene skilte seg i matvalg, habitatbruk eller begge deler.
For naturvernet peker resultatene mot verdien av et variert landskap. Grasmark, bambusrik skog og annen løvskog gir de tre artene forskjellige matmuligheter. Å utvide bare grasmarkene kan favorisere grasetere som aksishjort, mens de andre planteeterne trenger andre deler av skogen.
Økologi
Lignende nyheter
Mennesker og store ville dyr overlappet mest i buffersonen rundt Chitwan
Kamerafeller i og rundt Chitwan nasjonalpark viste størst overlapp mellom mennesker og store ville dyr i buffersonen. Tigre…
Les saken →
Vern av ni indiske arter kan beskytte store natur- og karbonverdier
En landsdekkende analyse peker ut ni truede indiske virveldyrarter som kan fungere som utgangspunkt for vern av hundrevis…
Les saken →
Tigrenes døgnaktivitet var stabil gjennom årstidene mens hjortene endret rytme i Bardia
Fem år med kamerafelledata fra Bardia nasjonalpark viste at tigrenes aktivitetsmønster var likt mellom årstidene, mens fire hjortearter…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.