Hopp til innhold

Gammelt DNA funnet i tenner fra skrekkulv og prærieulv ved La Brea

Recovered fossil dire wolf skulls from La Brea Tar Pits displayed in a museum

For første gang har forskere bekreftet DNA fra fossilene selv i fossiler fra en asfaltavsetning. Fragmentene kom fra tenner fra to skrekkulver (Aenocyon dirus) og én prærieulv (Canis latrans) ved Rancho La Brea i Los Angeles. Fossilenes eget DNA ble funnet i bare tre av ti DNA-ekstrakter fra tennene – altfor lite til å rekonstruere et genom.

Tennene kom fra Project 23, Box 9, et avsetningsområde med fossiler som er omkring 40 000 til over 55 000 år gamle. De ble gravd ut uten behandlinger som løsemidler, som kan skade DNA. Likevel var signalet fra dyrenes eget DNA svært lite sammenlignet med forurensning og annet DNA.

Målrettet leting etter mitokondrie-DNA

Bred sekvensering av DNA i prøvene ga færre nyttige fragmenter enn en metode som spesielt anriket mitokondrie-DNA. Celler har mange kopier av mitokondrie-DNA, så det kan være lettere å finne når det meste av arvematerialet er brutt ned. Rester av asfalt hindret ikke DNA-forsterkning eller målrettet anriking i disse forsøkene.

Flere mulige årsaker til dårlig bevaring

Varme og fuktighet kan fremskynde nedbrytningen av DNA. Forskerne vurderte fossilenes «termiske alder» – den samlede virkningen av temperatur over tid – som én mulig faktor. Gips, kalsitt og leirbelegg i sedimentene tyder også på grunnvannsbevegelse og endringer i jordforholdene, som kan påvirke hvor godt molekyler bevares. Temperatursvingninger kan endre asfaltens viskositet, slik at den blir mykere og hardere over tid.

Kollagen, et bestandig strukturprotein i bein, viste ikke pålitelig om DNA var bevart. At ett molekyl overlever, betyr ikke nødvendigvis at et mer sårbart molekyl gjør det samme. Studien kan ikke fastslå hvilke faktorer som hadde størst betydning, men viser hvorfor både fossilenes begravelseshistorie og senere innsamling og behandling er viktig når forskere velger prøver til gammelt-DNA-analyser.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Genetikk & genomikk

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Prærieulv Canis latrans Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.