Beskrivelse
Rusthalelerke (Ammomanes phoenicura) er en liten robust spurvefugl med et kraftig nebb, som hører hjemme på det indiske subkontinentet. Den måler rundt 16 cm i lengde, med et vingespenn på omtrent 26 til 28 cm. Denne lerken har en jordbrun overside, som gir utmerket kamuflasje mot det tørre, steinete terrenget den ofte lever i. Det mest fremtredende trekket er den rustfargede halen og dens tilsvarende fargede buk, som står i kontrast til dens ellers brune fjærdrakt. Brystet har en lysere brunnyanse, ofte med mørkere striper. Rusthalelerke kan skilles fra lignende arter, som ørkenlerke (Ammomanes deserti), på sin mørkere fjærdrakt, den rustfargede buken og halen, samt dens mørkere nebb.
Habitat og nisje
Denne lerken finnes vanligvis i tørre, åpne habitater, inkludert busklandskap, brakklagt jord og steinrøyser. Den trives i områder med sparsom vegetasjon, der den lett kan finne mat. Rusthalelerka er hovedsakelig en bakkelevende fugl som spiser frø, korn og små insekter. Kostholdet varierer sesongmessig, med et større inntak av frø i tørkeperioden og økt inntak av insekter under regntiden, når disse er mer tilgjengelige.
Fuglens atferd under matsøket er metodisk; den går eller hopper langs bakken, og bruker sitt kraftige nebb til å plukke frø eller insekter fra jordoverflaten eller like under den. Av og til tar den korte flyturer for å fange insekter i luften eller for å bevege seg mellom foringsområder.
Hekking
Hekkesesongen for rusthalelerke forekommer vanligvis mellom februar og mai, samtidig som monsunperioden nærmer seg. I løpet av denne tiden er hannene kjent for å utføre luftige kurtiseoppvisninger, hvor de flyr opp og deretter stuper ned med en serie raske, flagrende vingeslag mens de synger for å tiltrekke seg hunner.
Denne arten er en bakkehekker, og reiret plasseres ofte i en grunn grop i jorda, som noen ganger fores med småstein, gress eller annet mykt materiale. Hunnen legger vanligvis 2 til 4 egg, som er bleke og flekkete, og som kamfuleres godt i det omkringliggende miljøet. Rugingen utføres hovedsakelig av hunnen og varer i rundt 12 til 14 dager. Etter klekking tar begge foreldrene del i å mate ungene, som forlater reiret omtrent 10 til 12 dager etter klekking.
Status
Rusthalelerke er for øyeblikket klassifisert som livskraftig av IUCNs rødliste, noe som gjenspeiler dens store utbredelse og stabile populasjon. Selv om arten ikke anses som truet, står den overfor habitatdegradering på grunn av landbruksutvidelse og endringer i arealbruk. Likevel har dens tilpasningsevne til forskjellige tørre habitater gjort at den har klart å opprettholde en relativt stabil bestand i hele utbredelsesområder.